I Misteltein er Selmas lillebror opptatt av flyvebåtene som letter og lander ved Marinens Flyvebåtfabrikk på Karljohansvern. Det var også her spiren til det norske flyvesen begynte å gro, og historien går som følger:
På begynnelsen av 1900-tallet hersket en pionerånd i Norge, som fikk modige menn til å utføre store bragder. Denne bloggen skal handle om noen av disse, nemlig mannskapet om bord på undervannsbåten ”Kobben”, og da særlig premierløytnant Dons. Men hvordan endte mannskapet på en ubåt opp som norske flyhelter?
”Kobben” var den aller første undervannsbåten i Norge, og jeg gjetter på at mannskapet om bord var temmelig uredde av seg. Premierløytnant Dons nedtegnelser tyder også på at de var svært opptatt av marinens ære.
Men det måtte en svenske til for å vekke mannskapets engasjement for flyvning. I oktober 1910 hadde flyverhelten Baron Cederstrøm fløyet over Norge. Denne første svensken ble tålt. Men da en svensk løytnant ved navn Olle Dahlbeck meldte gjennom avisene han ville fly over marinens hovedbase på Karljohansvern i Horten, var dette en provokasjon som marinens menn ikke kunne akseptere.
I Sjømilitære Samfunds leseværelse den 19. april 1912, satt noen yngre offiserer fra ubåten ”Kobben” og leste om Dahlbecks planer. Dons skriver senere:
”De blev øieblikkelig på det rene med at det vilde bli meget flaut for den norske marine om marinens hovedstasjon og dens nærmeste omgivelser skulde bli overskuet fra luften av en utlending og det til og med en kollega av dem selv, før noen nordmann ennu hadde optrått som flyver i disse viktige forsvarsavsnitt”.
De blir enige om at noen må komme svensken i forkjøpet, og den utvalgte ble Hans Fleischer Dons. Begrunnelsen var at han var ung og ugift, så noen tanker om farene ved et slikt oppdrag hadde de nok gjort seg.
Dons reiste samme dag til Tyskland for å kjøpe et fly, lære å fly det og bringe det med hjem for å foreta en flyoppvisning i Norge. De tvilte aldri på sin kompetanse, for som Dons selv skrev: ”Som erfarne sjø- og undervannsbåtoffiserer med meget teknisk utdannelse måtte vi alle ha gode forutsetninger for hurtig å lære å fly. På et par uker måtte vi da kunne lære så meget at vi under gunstige forhold kunne opptre som flyvere”.
Men Dons hadde ikke hellet med seg på flyveskolen, og timene i luften ble få. Enten var det dårlig vær som gjorde flytrening umulig, eller han ble forbigått av høyere tyske offiserer eller andre mer betydningsfulle personer. Det var også stadige uhell med flyvemaskinene som gjorde at de ikke var flyvedyktige. Etter noen tid gav han opp og satte nesen hjem igjen. I sin beretning skriver Dons; «Jeg besluttet å reise hjem og fly uten sertifikat”. Hans kamerater sørget siden for å lage et eget sertifikat til ham:
I mellomtiden ble det organisert en innsamlingsaksjon for å betale for et fly. 25. april 1912 ble det sendt ut et opprop i landets aviser: ”Da det er hensikten å begynne flyvning på Horten i mai måned d.å., bes bidragene tegnet snarest”. Interessen var stor, og de nødvendige 30 000 kroner kom raskt inn.
Den 28. mai ankom et Rumpler Taube, monoplan til Horten, i deler. Det ble satt sammen på Gannestad utenfor Horten av ”Kobbens” mannskap, og var et vakkert skue med fuglelignende kropp og vinger:
Den 31. mai kom Dons hjem til Horten, og dagen etter foretok han en ikke-varslet prøvetur over Oslofjorden til Fredrikstad. Siden Dons hadde lite trening, var kameratgjengen litt usikker på hvordan det ville gå. På overfarten fra Horten til Fredrikstad lå derfor ubåten ”Kobben” halvt neddykket i Oslofjorden for å ta imot flyet dersom det skulle styrte i fjorden. Høydemåleren hadde ikke kommet, og det var en del lavere skyer, så flyet ”styrtes i blinde”, iflg. Dons. Men heldigvis fikk de snart sikt over Jeløya og Moss og landet trygt i Fredrikstad etter en drøy halvtime. Den 7. juni, på frigjøringsdagen, gikk den offisielle flyturen. Også den ble gjennomført uten problemer, og det ble sagt at mer enn ti tusen mennesker møtte opp for å se.
Etter dette fulgte derimot en lang periode med motortrøbbel og havarier, og etter ca. ett og et halvt år, ga premierløytnant Dons opp sin karriere som flyger og vendte tilbake til ”Kobben”.
Men ”Start” hadde banet veien for norsk flyhistorie. Flyet fikk navnet ”Start” for å markere noe nytt, en ny begynnelse, og ble senere overdratt til marinen. Det ble så besluttet at Norges første flyvebåtfabrikk skulle bygges på Karljohansvern:
