Det er ingen hemmelighet – jeg har begynt med research til en serie nummer to. Samtidig forsøker jeg å utvikle nye karakterer. Det første er enkelt. Det siste finner jeg fryktelig vanskelig. Å gi karakterene særtrekk, utseende og personlighet går greit. Men hvordan får jeg dem inn i kroppen? Hvordan blir jeg like glad i dem som i Kristin, Ivar og Hjørdis?

Det handler mer om å få karakterer ut av kroppen, det vil si Kristin, Ivar, Hjørdis og alle de andre fra «I krig og kjærlighet …» Mange måneder etter at siste punktum var satt, har jeg ennå ikke greid det. De lever i meg som aldri før. Hver gang jeg tenker handling i den nye serien, dukker de opp og bønnfaller meg om å få leve videre. Jeg har ikke hjerte til å si nei, så her sitter jeg, så godt som arbeidsledig.

La meg forklare: Jeg vet ikke hvordan det er for andre forfattere, men jeg har ikke evne til å leve meg inn i skjebner hvis jeg ikke er glad i menneskene det handler om. Eller hater menneskene det handler om. Nøkkelordene er kjærlighet og hat og alt som springer ut av de to. Med andre ord, sterke følelser.

Ord er magiske, og det mener jeg bokstavelig. Litteratur skjer ikke uten følelser i ordene. Uten følelser blir det bare en teknisk utførelse, som om man følger en bakeoppskrift. Uten følelser involvert i skriveprosessen, blokkeres en del av hjernen, som er i virksomhet for å stryke det som ikke skal sies, sette sammen setninger, dialog og samhandling som er egnet til å berøre. Det som får hårene dine til å reise seg på armene, som gjør øynene blanke, får sinnet til å flamme, som gir deg en kroppslig opplevelse.

Tro meg, det er ikke lett, men det er varen jeg er forpliktet til å levere når du betaler for den.

Så nå fortsetter jeg med min research og har troen på at kunnskap om skjebnene jeg skal skrive om (hemmelighet), vil vekke de samme følelsene som jeg har for «I krig og kjærlighet …» Det vil handle om en sterk kvinne, også denne gangen. Vi kvinner er jo sterke, spesielt når det gjelder som aller mest. Norsk historie er formet av kvinnelig styrke i alle deler av landet vårt, alt det som norske serier tar vare på for fremtidens generasjoner på måter som ingen historiebok kan gjøre.

Jeg gleder meg til å formidle enda et viktig stykke av norsk historie, og jeg skal klare det, bare jeg får de gamle karakterene ut av kroppen.

 

Else Berit Kristiansen er forfatteren bak «I krig og kjærlighet …» som nylig ble avsluttet med bok 46: Forsoning.