Bybrannen 19. mai 1702 har fulgt meg i 15 år, og var utgangspunktet for at temaet og tidsepoken ble valgt i Nattmannens datter. Jeg har ikke sett 1702-brannen illustrert tidligere, så dette er kanskje den første kunstneriske fremstillingen av katastrofen. Det har heller ikke tidligere vært laget en dobbeltforside på en serieroman.

Brannen krevde sin plass. Planen min var opprinnelig å vie én bok på denne dagen, men det ble altså to bøker. Og det trengtes, for med et slikt bakteppe kunne jeg ikke bare pirke i overflaten. Jeg ønsket å plassere leseren midt i hendelsenes sentrum, og gi følelsen av å være der selv.

Startet ved Manufakturhuset

Kildene forteller at brannen startet like ved Manufakturhuset, i Ole Salmakers hus. Det var ikke så mange hus rundt Manufakturhuset i 1702, og jeg begynte å se for meg at det kunne være det som nå er Marken 1, siden det har lange tradisjoner for næringsvirksomhet. Det er nabohuset til huset som trolig var forstanderbolig på et tidspunkt, Peter Motzfeldts gate 3.

Vi bodde der fra 1999 til 2007, og det var i de årene jeg leste alt jeg kunne finne om brannen, Manufakturhuset og Bergen på begynnelsen av 1700-tallet. Jeg gikk mye på biblioteket, og søkte stadig etter nytt på nettet. Så, i 2010 kom jeg over nattmann-skikkelsen, og den siste biten falt på plass. Nattmannens datters historie var laget i hodet mitt, den måtte bare skrives.

Jeg valgte å starte bokserien et drøyt år før brannen, og vi skulle følge Lucie frem til den store katastrofen og deretter i tiden etterpå. Brannen skulle være i bok 6 etter mitt synopsis. Slik gikk det ikke, for det var så mye mer som skjedde med alle menneskene rundt nattmannen og hans datter.

Denne bybrannen har såvidt jeg vet ikke vært illustrert før, så det er både stort og spesielt å bidra med at det er blitt laget et bilde av ildens herjinger i Bergen. Nattmannens datter-illustratøren Vebjørn Strømmen har gjort en overbevisende jobb.

 

Les del to av innlegget her.
Hentet fra bloggen til Nattmannens datter.