«Allesjelersdag kom, og det var ingen vanlig onsdag. Lemmene fikk sove til klokken syv. De måtte gå i bedehusklærne. I morgenbønnen talte husmor om dem som hadde dødd for sin tro. Men det var ikke en helligdag, selv om alle behandlet dagen som det. Det var som om folket tok sine forholdsregler til tross for at Kirken og den eneveldige kongen sa at dette var en dag som alle andre.»  – Fra Nattmannens datter

Helgemesse/allehelgensdag (1. november)

I Lucies tid var dagen alltid på 1. november, og det var en halv helligdag. Helgemesse, eller allehelgensdag var innstiftet fordi noen helgener ikke hadde fått sin egen messedag. På primstaven var det blant annet en omvendt båt fordi skipsfarten skulle opphøre foran vinteren. Ved festdagsreduksjonen i 1770, ble halvparten av helligdagene avskaffet, og helgemesse ble flyttet til første søndag i november. (Kilde)

Allehelgensdag heter på engelsk All Saints day eller All Hallows day, og noen av skikkene i forbindelse med allehelgensaften 31. oktober, Halloween, overlever i folkelige tradisjoner, men på grunn av deres tilknytning til ånder og spøkelser blir de av mange i dag feilaktig assosiert med Alle Sjelers dag 2. november. (Kilde)

Alle sjelers dag (2. november)

Tradisjonen sier at man på denne dagen ikke skulle slå hardt med dørene, for da kunne en sjel komme i klemme. Noen steder var det forbudt å spinne garn på denne dagen. Man skulle også vokte seg vel for å arbeide på denne dagen, da slikt kunne være forbundet med uhell. Overtroen var også forbundet med straff fra sjelene i skjærsilden, som kunne vise seg på jorden og hjemsøke dem som hadde gjort dem urett mens de levde. (Kilde) Dagen ble etter reformasjonen slått sammen med allehelgensdag slik at allehelgensdag nå er til minne om alle døde i protestantiske land.