Julen 1349 må ha vært en spesiell jul i Norge. Dette året hadde svartedauden kommet til landet, og hos Eyvind Bolt kom det et skip med smitten sent på høsten. Kort tid før jul døde den første i bygda av sotten, og Eyvinds far, Erik Bolt, bestemte seg for å isolere gården. Ingen fikk komme dit og ingen fikk dra derfra, men ellers ble julen feiret slik den alltid ble på gården Storjåren:

Eyvind så en slags dobbeltbunn i julen, og særlig i de siste dagene før den.

Det skulle ikke gjøres noe arbeid i julen – ikke av den vanlige sorten i alle fall. Det var stille i låve og vedskjul. Ingen tresket, ingen kløyvde ved, og fra tilbygget bak vedskjulet, der Hans vedhogger brukte holde til, kom det ingen lyd.

Men ellers måtte gårdens arbeid gjøres. Kyr måtte melkes, dyr måtte fôres, egg måtte plukkes unna hønene og ved og vann måtte bæres inn, mat måtte lages og kopper og kar vaskes, og snø måtte måkes etter hvert som den kom. De siste dagene før jul kom det mye av den. Alt i alt var det smått med lediggang på Storjåren, og slik Erik Bolt så det, var det best slik.

«Lediggang er av det onde,» sa han.

«Jeg skal si fra den dagen det rammer meg,» sa Lovisa som hadde ansvaret for at julen skulle bli slik en jul skulle være. I løpet av hele året var det ingen som hadde så travle dager som Lovisa og to av tausene før jul. En endeløs mengde ting skulle gjøres, og det skulle gjøres på den rette måten. Julen var den tiden på året da alt skulle være som før, men helst litt bedre. For Lovisa var det en æressak, og hun fór omkring som et uvær og syntes aldri at de to tausene hennes fikk ting fort nok av hendene.

Nå bekymret hun seg om alt og særlig om ting som til og med Eyvind visste var i ordning og hadde vært det lenge. Hadde de lys nok? Det skulle brenne lys hver eneste natt i julen. Og hvor var eineren som skulle hakkes og strøs på gulvene for å gi godlukt i stuene? Og var alt virkelig greit med gavene som skulle gis til tjenestefolk og unger på åttendedagen?

Men lys i store mengder hang etter vekene på stenger i et av stabburene, og der hadde de hengt rett foran nesen hennes i lang tid. Klesplaggene som tjenestefolk skulle ha i gave utenom de klærne som fulgte lønna, hadde vært klare i månedsvis.

Du visste hva som hendte eller ikke hendte dersom du fulgte skikkene. Dersom du brøt skikkene, var ingenting sikkert. Det hendte at Eyvind hadde lyst til å bryte slike skikker, bare for å se om det skjedde noe.

 

Sagaen om Eyvind Bolt bok 1, 2 og 3 er i salg i bokhandelen. Bok 4, 5 og 6 kommer i bokhandel i januar. Bok 4 kommer også i dagligvarehandelen 5. januar 2015.

 

 

Gledelig jul!