Ny strikkebok fra Trine Angelsen!

Som barn elsket jeg å dikte historier og hadde en drøm om å bli forfatter. Jeg ville ha eget kontor og mange dyr, der hund og hest sto øverst på ønskelisten. Mann og barn skulle jeg selvsagt også ha.

Alle mine ønsker gikk i oppfyllelse, og som voksen fikk jeg mann, en sønn, hest og hunder. Og jammen ta ble jeg ikke forfatter også.

Strikking var en annen glødende interesse. Jeg laget lappeteppe i alle regnbuens farger til en hest da jeg var rundt fjorten år. Før jeg begynte på skolen, strikket jeg bikini i tykt raggsokkegarn. Jeg hevdet at det var en vinterbikini! (Riktig nok kan Nord-Norge ha kalde somre, men dog … ) Så laget jeg grytekluter, de fleste med mange «luftehull» her og der. Jeg mente det var hemper. (Jeg hadde tydeligvis en forklaring på alt).

Men flink til å strikke ble jeg nok ikke før jeg fylte tjue. Da ble det gensere, luer og mye annet til hele familien. Jo flere farger og mønster, jo bedre var det. Og sånn fortsatte jeg. Jeg er en skikkelig garnoman og må omtrent fjernes med makt fra garnbutikkene. Å gå der og tafse på alt det fine, kjenne lukten av ull og bli blendet av alle fargene gjør noe med meg.

For noen år siden gjorde jeg interessene mine til et levebrød, er nå begynt på serie nummer fire og skal lansere min tredje strikkebok. Til sammen har jeg kommet ut med 90 bøker på tretten år.

Jeg henter inspirasjon av det som er rundt meg. Naturen, dyrene og ikke minst familien min. Så i Strikk til liten og stor finner man Melle-genseren, som jeg diktet på en ridetur med hesten min. Jeg strøk over den hvite manen og den røde pelsen hennes og fikk da lyst å strikke en genser i hennes farger. Mannen min, Bjørnar, påstår at han aldri får noe jeg lager. Dermed dedikerte jeg et par votter til ham. Og jo, han skal få de vottene til odel og eie. Espens genser har jeg strikket til sønnen vår og Thereses genser til samboeren hans. I november ble jeg farmor, så da ble det naturlig nok en del barneklær også.

Jeg strikker nær sagt over alt og når som helst. På legens venterom, i stallen, hos tannlegen og mange andre steder. Om jeg har prøvd å ta pauser? Jo, opptil flere ganger, men det går ikke. Abstinensene kommer straks, med irritasjon, rastløshet, økt svette og ikke minst kløe i fingrene. Heldigvis er jeg ikke alene om denne lidelsen. Jeg så en gang noen som spurte på Facebook om lån av bil med hengerfeste. Den måtte kunne trekke en henger på minst 1200 kg. Vedkommende fikk straks følgende spørsmål: Skal du ut og kjøpe mer garn? Så dere ser, det er helt normalt å være garnoman. Og garnlangere finnes over alt. Både i butikker og på nett, så det er lett å få tak i.

Jeg tenker ut romaner og strikkemønster mens jeg går tur med hundene mine og rir på hesten min. Når jeg ser tv og vasker hus. Og jeg føler meg uendelig heldig som får drive med akkurat det jeg liker best. Så håper jeg at Strikk til liten og stor kan få flere til å like denne typen håndarbeid.

Godt nyttår!

Trine Angelsen

 

En liten smakebit fra boken:

vottStørrelse:

8 – 10 år

Materialer:

Per Gynt  fra Sandnes garn

(100 % ull), 50 g = 91 m

Blå nr. 5936, 100 g

Hvit nr. 1001, 50 g

Pinner:

Strømpepinner nr. 3,5-4

Strikkefasthet:

22 m glattstrikk på p nr. 3,5

= 10 cm

 

HØYRE VOTT:

votter2Legg opp 44 m jevnt fordelt på 4 strømpep og str vr-bord

1 r, 1 vr i 5 cm. Fortsett med gl-str og øk på første omg til

48 m. Str mønster etter diagram. Ved merket til tommelhullet

str det inn en hjelpetråd over de 9 første m på omg.

Sett m tilbake på venstre p og str videre etter diagrammet.

Når diagrammet er ferdig felles det slik: 1. og 3. p: Str 1 r,

ta 1 m løst av, 1 r, ta den løse m over, str r ut p.

2 og 4 p: Str til 3 m gjenstår, 2 r sm, 1r.

Venstre vott str som høyre vott, men str inn hjelpetråden til

tommelåpningen over de siste 9 m på pinne 2.

TOMMEL.

Ta bort hjelpetråden og plukk opp 9 m øverst og 9 m nederst

langs tommelhullet. Str med blått til tommelen måler

3,5 cm og fell som på votten.

 

 Finn flere koselig oppskrifter i boken til Trine, Strikk til liten og stor. I salg midten av januar 2015.