Atter en gang fikk jeg på grunn av Nattmannens datter-bøkene være med på noe uforglemmelig, nemlig ball i Håkonshallen i 1700-tallskostyme.

En av stemningsscenene som ble spilt inn. Unge frøkener står og kniser, dannemennene snakker om sin siste skipslast, og fru Ruus ser seg ut en makron. (Foto: May Lis Ruus)

Tekst og foto: May Lis Ruus (om ikke annet er oppgitt)

Bakgrunn

Anno 1764, NRKs storsatsing på realityfronten, er helt i min gate. Det er 1700-tallet, det er Bergen, det er historie, og det er underholdning.

I løpet av våren og sommeren hadde jeg et par møter og telefoner med dem om historiedelen.

I august da vi var på ferie ringte de og inviterte meg på ball. Det vil si som statist på åpningsballet. Det var den dagen deltagerne skulle ankomme og begynne sin tidsreise fra 2014 til 1764. De skulle få se hvordan overklassen hadde det, og møte borgermesteren og de eligerede menn. Deretter skulle de til Bryggen og begynne fra bunnen og arbeide seg oppover samfunsstigen.

Jeg sa ja med en gang, for en slik sjanse kan man ikke la gå fra seg. Ball! Håkonshallen! 1700-tallet! Tidsriktige kostymer! For meg som lever halve livet i en parallell verden, kan det ikke bli bedre!

Den store dagen

Torsdag 7. august kom, og vi møtte kl. 08.00 på Bryggen. Tilsammen var det 31 statister på dette opptaket, og vi var ca. ti i min gruppe, som var dansere. Først skulle det finnes et passende kostyme. Det var lett å leve seg inn i rollen med så flotte og uvanlige klær.

Etter påkledningen, var det sminke. Vi så ikke akkurat vakre ut, likblek i ansiktet og med rosa kinn. Parykken var både for stor og sto i fare for å falle av, samtidig som den ikke dekket håret helt. Men sånn var det nå engang på den tiden. Alt skulle være stort og iøynefallende.

Vi gikk i 1700-tallsklærne (med henholdsvis en ryggsekk, en dagligvarepose og en Nattmannens datter-tøyveske over Bryggen til Bergenhus festning. Folk stirret, og turister tok bilder av oss og av seg selv sammen med oss. En morsom opplevelse i seg selv.

Ballet

Ti dansere fra Akershus slottsdansere sørget for at vi andre lærte oss en tidsriktig stildans. På dansegulvet var vi 11 par, og jeg danset med min mann Hugo. Jeg følte meg litt som Lucie 25 år eldre, arm i arm med dragonen, som fremdeles hadde trekanthatt, men ikke parykk.

Akershus slottsdansere

Mens vi skulle huske de forskjellige trinnene og rekkefølgen på når vi skulle bevege oss, måtte vi ha øyekontakt med partneren og naboparene slik at vi visste hva som var neste trekk. Jeg har knapt nok stirret min mann inn i øynene så mye før.

Det var ganske varmt i den store hallen på sommerstid, og med lag på lag med tykke klær, var det mange som misunte dem som hadde vifte til antrekket. Sminken rant, parykker flyttet på seg og sminkørene hadde nok å gjøre. Herrene fikk også noen usømmelige glimt av damenes ankler den dagen.

Skjørtet mitt var litt for langt, og i tillegg hadde det slep. Det var ikke så lett å danse med, så etterhvert fikk jeg festet det slik at jeg ikke snublet. Likevel klarte jeg – som den eneste – å falle. O’skrekk. Heldigvis skjedde det mens vi øvet, og ikke da det gjaldt.

 

       

 

Utenom å lære oss dansen, ble det også filmet noen scener der de proffe danserne danset alene. Damer kniste mens de skottet på fruen som spiste en makron, og menn lo og skålte mens de snakket om den siste skipslasten med poteter som hadde kommet inn til kjøpstaden Bergen.

Timene gikk, og vi ble slitne i bena av mye iroståing, men det var ikke vanskelig å smile og le mye, for vi hadde det kjempegøy. Det var mye venting mellom øvingen og prøvene, men dagen var ikke et øyeblikk for lang, for det var en fryd å være i Håkonshallen i 1700-talls-setting. Jeg fikk tenkt på kommende handling i bøkene og kjent på hvordan Lucie ville hatt det på en tilsvarende hendelse.

Endelig kom deltagerne, og vi gjorde det vi skulle. Kl. 18 var det over, og det var tilbake til 2014.

Å være på 1700-tallsball i selveste Håkonshallen var en uforglemmelig opplevelse. Det ga meg først og fremst en erkjennelse av hvordan det kan ha vært å delta på et ball fra en svunnen tid, en tid jeg har satt meg mye inn i og etterhvert kjenner godt. Opplevelsen ga meg inspirasjon og en innsikt jeg ikke ville fått uten å være der.

Etter dette må jeg nok sende Lucie på et ordentlig ball. Bare synd Håkonshallen i hennes tid ikke var en staselig kongshall lenger, men en kornbinge. For øvrig kjente de bygningen som Langhuset på begynnelsen av 1700-tallet.

Ballet Anno 1764 var et minne for livet, som jeg kommer til å leve lenge på.

Anno på NRK1

Nå ser jeg frem til å se klipp fra ballet fra sofakroken når premieren på Anno vises torsdag 1. januar kl. 20.10 på NRK1.

Se promo med klipp fra ballet.

Episode 2 kommer fredag 2. januar, og episode 3 kommer lørdag 3. januar. Deretter blir det sendt mandager og onsdager kl. 19.45, og fredager kl. 19.55 på NRK1.

Det kan etterhvert også ses på Nett-TV:
http://tv.nrk.no/serie/anno/KMTE51002114/sesong-1/episode-1

 

For alle de flotte bildene til May Lis gå til bloggen hennes her: Nattmannens datter