Da vår hovedperson i serien Rosemalt, Rebekka, kom til storgården Lie nord i Østerdalen i 1881, hadde de verken strøm eller gass. All matlaging skjedde ved hjelp av vedfyring. På Lie hadde de den tids moderne vedkomfyr. Dette hjelpemiddelet på kjøkkenet var i vanlig bruk helt fram til vår tid. Jeg kan selv huske at min mor brukte vedkomfyren daglig når vi var på setra om sommeren. Der hadde vi heller ikke strøm, men hadde så smått begynt å ta i bruk propanbluss rundt 1960.

Før vedkomfyrens tid skjedde nesten all matlaging over åpen varme. På kjøkkenet hadde de ei grue, et ildsted som noen i våre dager litt feilaktig kaller for peis. Gryta med det som skulle varmes eller kokes, hengte man på en jernstang som så ble svingt inn over varmen.

Da vedkomfyren ble vanlig, satte man den ofte inn i grua og førte et metallrør opp og tettet det åpne pipeløpet hvor røyken fra grua hadde gått ut. Grua var med sin solide mur intakt, men komfyren sto der hvor man tidligere hadde lagt ved og fyrt opp. Muren var gjerne en bærende del av konstruksjonen til huset og kunne ikke fjernes.

Fordelen ved å få vedfyrt komfyr var en mye bedre utnyttelse av varmen. I grua forsvant mye av varmen opp gjennom pipa og ut. Med vedkomfyren kom også bakerovnen, som gjorde det mulig å bake brød. Før komfyrens tid hadde man takker og kunne bake flatbrød og lignende, men ikke vanlig brød. I bakerovnen kunne man også lage ovnsretter av kjøtt, slik vi er vant til i dag.

Vedkomfyren var nok en liten revolusjon på kjøkkenet, særlig der hvor det var mange i kosten, slik det gjerne var på store gårder.

I vår tid har vedkomfyren fått en liten renessanse, og man kan få kjøpt moderne ovner der vedfyringen er tatt enda et skritt videre, med bedre utnyttelse og kontroll over varmen.

I huset vi tidvis bor i, har vi også en vedkomfyr. Den er ny, men av gammel modell, og satt inn på kjøkkenet mest for å gi en følelse av det opprinnelige miljøet. Men når teknikken feiler, induksjonsplatene bare gir fra seg en feilmelding og ingen varme, så får man stole på vedkomfyren.

Og det er faktisk med en smule forundring man erfarer hvor effektiv en slik komfyr er, når man først har fått varmet den opp. Man må riktig nok huske på å fylle etter med ved, slik at den ikke brenner ut. Men gjør man det, og ikke har det alt for travelt, er den et fullgodt alternativ. Som bonus får man også en lun, fin varme på kjøkkenet.

Ennå har vi til gode å prøve bakerovnen, men det skal nok bli gjort, det også.

 

Jan Erik lager mat slik de gjorde på Rebekkas tid for over hundre år siden.

Komfyren er ny, men laget etter gammel modell, slik komfyrene var på slutten av 1800-tallet, i Rebekkas tid.