Det var på den tiden da Frid Ingulstad skrev romaner og vant priser i konkurranser – eller skrev føljetong for Hjemmet. Hun hadde skrevet fjorten bøker om dronninger og prinsesser i gamle dager – Ellisiv, Eufemia, Blanca og Margrete het de – og jeg hadde fått være med på å gi dem ut til salg gjennom dagligvare og kiosk.
«Nå er Kongsdøtrene slutt, Frid, vil du skrive flere serier?» spurte jeg.
«Nei og nei, jeg kan ikke skrive slike serier. Jeg er så utålmodig at jeg må ha ny hovedperson i hver bok jeg skriver», smilte Frid.
Nei, Frid kunne ikke se for seg et liv med skriving om en og samme person i bok etter bok, år etter år. Men hun var – og er fortsatt – veldig glad i å skrive. Det er foran sin pc med hodet fullt av historiske hendelser og damer i gammeldagse gevanter at Frid virkelig føler at hun lever. Så jeg prøvde å friste med at Frid kunne få skrive og skrive så mye hun orket. Jeg var overbevist om at det lesende norske folk ville ta imot Frid og hennes historiske romanpersoner med åpne armer, og at vi kunne få enda større suksess enn med Kongsdøtrene, hvis Frid ville konsentrere sine fortellinger om litt færre hovedpersoner og litt lengre linjer.
«Kan jeg i hvert fall be deg om å tenke over saken litt til», bad jeg.
Det gikk ikke mange dagene før Frid ringte:
«Jo, jeg kom til å tenke på en historie, faktisk fra min egen slekt.»
Og så fortalte Frid om sin slektsforskning på Jæren, om Ingerid Svalesdotter som ble «dømd frå livet» i 1629 på grunn av blodskam da hennes stefar satte barn på henne. Frid hadde alt skrevet historien i boken Mannemakt og mørkemakter, men den hadde en så sørgelig slutt, og her var det kanskje en mulighet til å fantasere videre, endre historiens gang og skape litt rettferdighet.
Jeg sa selvsagt ja takk. Frid skrev tolv bøker, og vi begynte å gi ut Ildkorset i 2001. Det ga mersmak. Frid kunne skrive flere bøker om samme person, og hun likte det! Derfor kastet hun seg inn i den tidsperiode som alltid har fascinert henne mest, middelalderen. Atter en gang fant hun et historisk dokument som satte fantasien i sving, og det ble serien Ingebjørg Olavsdatter, 45 bøker lang. Midt i Ingebjørg-skrivingen skulle Norge feire hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Jeg mente det ville være fint å delta i feiringen med en ny romanserie fra 1905, og det var naturlig å spørre Frid. Hun nølte et par dager, og så fant hennes fantasi Elise og livet rundt fabrikkene ved Akerselva: Sønnavind. Og maken til suksess har Bok-Norge sjelden skuet. Nå har Frid vært Norges mest folkekjære og mestselgende forfatter i ti år.
Frid har fått tusenvis av nye lesere siden den gang hun skrev om Ingerid/Marine og hennes skjebne på Jæren. Derfor er det på tide at alle Frids trofaste lesere som ikke kjente henne for 15 år siden, får en ny sjanse. Vær så god: ILDKORSET, et drama hvor Frid i sin fantasi endrer den grusomme skjebnen til sin tipptipp- (mange ganger tipp-)oldemor.
Tomas Algard gratulerer Frid Ingulstad med ny serie. Bildet er tatt i Hønse-Lovisas hus på Sagene.
Tomas.