Christian Vs lovverk kom i 1687. Den gamle loven fra 1604 var en dansk oversettelse av en middelaldersk landslov fra 1274, med kun noen få «moderniseringer». Det nye norske lovverket var blant annet basert på Mosebøkene. Det var Guds lov som kom til Norge, og Guds lov var nådeløs og meget brutal.

Bilde av Christian Vs Lover fra Norsk Rettsmuseum

Dødsstraff ble mer vanlig, og det var mer fokus på folks kjønnsdrift enn voldelig oppførsel. Her var det djevelen selv og synden som var fienden. Muntlig blasfemi ble straffet med at tungen skulle skjæres ut, hodet hugges av og settes på en stake. Kvinner som fødte barn i skjul og utenom ekteskapet, ble halshugget, og hodet igjen på stake. For ikke å nevne de som man mente gikk i direkte ledtog med Satan og måtte brennes. Sedelighet var et gudsanliggende, og det ble ikke gjort forskjell på overgriper og offer. Syndens tunge byrde var likt fordelt i de geistliges øyne. Det var ikke før kriminalloven som kom i 1842, at det ble et skille, og «utukt» med jenter under 12 år automatisk ble regnet som voldtekt.

Ole Olsen fra Nord-Odal var den første som ble dømt for «utugtig og voldlig Omgjængelse», etter groteske overgrep mot sine to unge døtre. Da saken kom opp i Høyesterett i 1838, lagde den mye hodebry. At Ole hadde gjort noe forferdelig, var det ingen tvil om, men hvilken paragraf han skulle straffes etter, og hvordan barnas rettssikkerhet passet inn, stod det ikke noe om i den da 200 år gamle loven. Resultatet ble det som utviklet seg til en ny lov som beskyttet ofre, og da spesielt barn, i overgrepssaker. Sivil dødsstraff ble det slutt på i Norge i 1902, og den siste henrettelsen fant sted 1876.

-Du vet hva kong Christian har sagt? «Kvinne var dine ord, eller du vil havne i flammene!»

Historien i Ildkorset begynner på det gudfryktige Jæren i 1647, 40 år før den nye loven ble innført, og lenge før den frigjørende opplysningstiden. Marine blir utsatt for jevnlige overgrep av stefaren sin, men er da i lovens øyne selv en synder og forbryter. Blodskam var en alvorlig illgjerning som ble straffet med halshugging og brenning på bålet. Fortellingen om Marine er inspirert av forfatteren Frid Ingulstads egen formoder, Ingerid Svalesdotter, som ble dømt sammen med sin stefar for å ha «bedrevet kjetteri og blodskam, og deruti avlet barn». Ingerid var en av de «heldige» som ble benådet, og slapp unna med kun å miste hodet og ikke brennes.

-Du har vel hørt om Anne Knutsdotter som ble brent som heks bare fordi  hun hadde forsøkt å helbrede nabokona med et stykke ingefær og en bønn? Og Johanne Flamske ble brent for å ha helbredet et sykt barn ved å lese «Vår frues bønn» over det!  Marine nikket skremt. – Jeg vet det. Johanne var fra Skien. En natt tok de alle trollkvinnene til fange. – Jeg sier til meg selv at det henger et ildkors over den tiden vi lever i, fortsatte Dagmar. – Uskyldige mennesker dømmes til bålet i Frelserens navn! la hun opprørt til.

 

Serien består av totalt 12 bøker, og lanseres på Cappelen Damm huset i Akersgaten 47/49 mandag 2. februar kl 15.00 

 

For Norsk rettsmuseums nettutstilling med flere bilder, og utdrag av lovene gå her.

For mer informasjon om serien Ildkorset gå til nettsiden vår.

 

 

 

Kilde:
Kjødets lyst, av Nils Johan Stoa, Cappelen Damm 2010
Norsk Rettsmuseum
Ildkorset, av Frid Ingulstad, Cappelen Damm 2015