Hei alle kjære og kjente – og ukjente!
Det er mars måned! På skolen lærte jeg at det er den første vårmåneden, og for meg er det da vår. Ekte vår. Uansett!
Her hjemme på fastlandet feirer vi kvinnedagen den 8. mars. På Svalbard er det solen som feires.
Neida, det er ingen rituell, religiøs fest med røtter i indanernes eller urbefolkningens kultur. Det er rett og slett gleden hos innbyggerne i Longyearbyen, som har levd i mørke i tre måneder, før blåtiden nå har ligget der som en myk overgang mellom mørket og lyset, det er deres glede over at nettopp denne dagen kommer de første solstrålene krypende over Larsbreen i sør og treffer trappa på gammelsykehuset for første gang dette året. (Huset er ikke der lenger, men trappa står der som et slags solsymbol, fordi det er nettopp der den første solstrålen treffer!)
Og hva betyr det at solen treffer trappa? Det betyr at nå blir det bare lysere og lysere for hver dag. Nå har solen – med et vakkert rosa lys – vært å se i fjellene på den andre siden av fjorden en kort tid allerede, men den har ikke skint på folk i Longyearbyen! Og dette er det som er så storveis at det feires. Ikke bare med solfest-revy, men med T-skjorter med motiv som en av elevene på skolen har tegnet, med taler og opptredener, med kirkekaffe og vafler, og med stor glede og feststemning.
Døgnet blir lengre med tjue minutter for hver dag der oppe, så allerede i slutten av april er det midnattssol. Sol hele døgnet.
Herlig, sier du kanskje. Men … joda … det kan være slitsomt også, å måtte sitte inne i stua med solbriller på klokken to om natta uten at det går an å finne senga. Det er for lyst! Man blir jo ikke trøtt! Man blir nesten litt lei av hele solen.
Men trøtt eller lei er man ikke den 8. mars! Da hilses de nye og ferske solstrålene mer enn velkommen, og alle hjerter gleder seg.
Hvis det ikke er overskyet da. Ett år måtte sysselmannen sende opp en nødrakett over Larsbreen, som trøst for en sol som aldri viste seg. Den hang nå der og lyste en kort stund, men det ble ikke det samme!
I år kommer jeg opp dit dagen etter – den 9. mars – og da er jeg på en måte med på å hilse begynnelsen på det lyse halvåret velkommen.
Håper på masse solskinn over både Svalbard og fastlandet utover våren. En ting er i hvert fall sikkert, vi går lysere tider i møte både her og der!
Mykje lys og mykje varme fra Ellinor.
Solen kommer!
Utsikt over Isfjorden.
Naturskjønne Svalbard.