Vi som jobber med norske serier, er så heldige å ha en jobb som gjør at vi til tider glemmer både tid og sted.

Jeg har akkurat gjort meg ferdig med manuset til bok 27 i Nattmannens datter, og for et manus! Spenningen er til å ta og føle på fra første side. Det er vanskelig å holde fokus på at jeg må lese for å få med meg alle språklige nyanser. Helst vil jeg bare la meg dra inn i handlingen. Når jeg nærmer meg slutten, hamrer hjertet, og jeg holder pusten av spenning. Det viser seg at også konsulenten har hatt det på samme måte. Vi måtte begge trygle forfatteren om hun kunne si hva som skjer i neste bok.

Du som leser har virkelig noe å glede deg til. Men en liten advarsel er også på sin plass: Har du dårlige nerver, må du se opp!