For meg er Lofoten det beste stedet å feriere. Jeg er født og oppvokst i Kabelvåg, men flyttet for 26 år siden. Jeg angrer ikke, for vi tar oss stadig vekk turer oppover igjen.

Lofoten har et rikholdig utvalg av opplevelser for den som ønsker å reise dit. Svolvær har nydelige spisesteder langs bryggekanten. Flere av restaurantene er restaurerte brygger fra en svunnen tid og har fortsatt den gamle stilen. Maten som blir servert, kan bare omtales som kulinarisk. Her kan man velge mellom grillet tørrfisk, lofot-lam og mange andre delikatesser.

Av overnatting kan det tilbys alt fra stilfulle hotell og rorbuer til campingplasser. Under oppholdet kan du spille golf i midnattssol, rusle rundt i de smale gatene i Henningsvær og kanskje besøke glassblåseriet. I Vest-Lofoten er det mulig å besøke vikingmuseet på Borg. Der har de rekonstruert et 67 m langt høvdinghus fra 500-tallet. I slutten av mars er det VM i skreifiske, som da tiltrekker tusenvis av tilreisende. En hel opplevelse bare det.

Flere av seriene mine er lagt til Lofoten. I Havets datter fortalte jeg om Trollfjordslaget som fant sted 6. mars i 1890. Nå er det mulig å reise som turist gjennom dette 3 km lange og 70 meter brede sundet. Det er en mektig følelse å passere de stupbratte fjellene som rager himmelhøyt. Og kanskje samtidig se for seg sjøslaget, der båtene lå så tett at man kunne gått tørrskodd mens fiskerne slåss med knyttnever, årer og kniv.

De gamle væreiergårdene har også vært nevnt i bøkene mine. Storvågan i Kabelvåg er en av dem. Nå er den museum og åpen for publikum. Her kan man rusle langs fjæra, titte inn i de gamle, kummerlige rorbuene, eller besøke væreierens kostbare stuer.

Markedet som foregår i Kabelvåg i slutten av juni, er gammel tradisjon. Også den har jeg brukt i bøkene mine. Da er hele torvet fylt av salgsboder av alle slag.

Lofotkatedralen er den største trebygningen nord for Trondheim, og sto ferdig i 1898. Da jeg giftet meg, var det naturligvis her jeg ville stå brud – slik som flere av mine formødre hadde gjort før meg.

Og stadig vekk får jeg spørsmål fra folk som gjerne vil gå i mine romanpersoners fotspor. De spør hvor den gamle lensmannsgården er, fengslet i Kabelvåg, doktorgården og flere andre bygg. Lokalbefolkningen har stadig pekt ut hvor disse husene fortsatt står.

Lofoten byr på vill og vakker natur. Om ikke Vestfjorden byr på store badetemperaturer, finnes det i alle fall kritthvite sandstrender og glassklart vann.

Jeg har gode minner fra lyse sommernetter der vi fisket småsei og så midnattssolen forsvinne i havet. Vi er så heldige at vi har hytte der nå og kan nyte både sommer og vinter der jeg tråkket mine barnesko.

Lofoten gir meg både påfyll og en indre ro og anbefales på det sterkeste.

Trine Angelsen