NorskeSerier. Navnet sier alt. Vi kan si med sikkerhet at denne måten å skrive og gi ut bøker på er ganske unik i verden.
Serieromanen har røtter tilbake til sagatiden med sin tradisjon for slektshistorier over flere generasjoner. De ble ikke utgitt som en fortsettelsesfortelling i 36 bøker. Men de var kanskje hentet fra 36 vinterkvelder, hvor en av husstandens eldste fortalte episoder fra slektens historie – og sikkert diktet til litt for egen regning og dramatikkens skyld.
Sagaene i seriene våre handler i liten grad om konger og kriger, heller om kvinnene og hverdagsheltene. Det er også typisk norsk, dette med hverdagshelter. I Norge sympatiserer man alltid med den som er minst, heier på underdogen. Se på vår store sønn, Espen Askeladd! Europeiske eventyr handler om prinser i rustning på hvite hester, de norske om en særdeles rådsnar bondegutt på loffen, som kan lure både troll og prinsesser.
Bjørnstjerne Bjørnson diktet ikke bare nasjonalsangen vår, han skrev også bondefortellinger. Om Synnøve Solbakken og En glad gut. Han var opptatt av det nasjonalromantiske og den kulturen som bygget Norge, og han hentet inspirasjon fra de gamle sagaene.
Sigrid Undset ble i 1928 tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt historiske storverk Kristin Lavransdatter. En gripende fortelling over tre bøker hvor vi følger Kristin i 1300-tallets Norge. Hennes reise gjennom livet, gjennom kjærlighet og død. Da Margit Sandemo ga ut Sagaen om Isfolket i 1982, var det altså ikke rart at det norske folk tok sjangeren gledelig imot. Den var allerede en del av vårt kulturelle DNA. Siden den gang har det kommet nærmere 150 ulike serieromaner i alt fra en håndfull til over 70 titler. Det har blitt trykket og spredd tusenvis av bøker med handling fra hele Norges vidstrakte og vakre land. Fra Polarnetter på Svalbard til Krusesagaen på Sørlandet. Leserne våre kan lukke øynene og se for seg et Tidemand og Gude-landskap mens de drømmer seg bort til praktgården Stornes i Arvesynd, eller til livet på Lie i Lilleelvedalen i serien Rosemalt.
I mai feirer vi Norge i rødt, hvitt og blått, uten blygsel og den vanlige beskjedenheten. Det er både frigjøringen etter krigen og dannelsen av vår unike grunnlov som markeres. Ingen land i verden kan matche selveste 17. mai-festen! Og våre naboer i Sverige er like misunnelige hvert år.
Selv om våre NorskeSerier som regel handler om drama, kjærlighet, intriger og spenning i hverdagen, hender det at maidager, fest og feiring får plass. I Arvesynd 16 feiret man også 17. mai på en søndag – heldigvis for bøndene midt i våronna. I Ambrosia 1814 følger vi hovedpersonen og hverdagsheltene på Eidsvoll. Hele serien er en beskjeden hyllest til Grunnloven, og vår måte å gjøre den folkelig på. I krig og kjærlighet har et særdeles minneverdig øyeblikk fra nettopp 17. mai, da Kristin står frem med sannheten rundt sin rolle under krigen.
NorskeSerier er en del av en lang norsk fortellertradisjon, en del av det norske vi feirer i disse maidagene. Vi håper du vil få en riktig fin 17. mai-feiring, og avslutter som Kristin gjør i talen sin på 17. mai i bok nr 46 av I krig og kjærlighet:
«Jeg skulle ønske at vi for all framtid hedret den norske Grunnloven ved aldri mer å ta parti i en krig, ikke en gang i tankene. Jeg skulle ønske at våpen var et ord som ble strøket og glemt. I dag kan vi feire dagen med mer optimisme enn noensinne, men la oss sende en tanke til dem som fortsatt er fanget … under krigens lange skygge, og be til høyere makter om at de snart vil få sin frihet.»
