I Lunderskog, den vesle skogbygda i Årringer, er det stor aktivitet på denne tiden av året. Det er slåttonna, skuronna og det de før kalte for «matauke».

Og matauke har jeg også drevet med. Jeg har plukket blåbær og bringebær. Nå har jeg fryseren full av syltetøy, blåbær til vinterens varme blåbærpaier med vaniljeis, og bringebær til riskremsausen på julaften.

Silja i Årringer takket nei til en frier med HELE SJU RIPSKJERR, men det hadde så visst ikke jeg gjort. Heldigvis har jeg ripskjerr i hagen , og jeg lager gammeldags ripsgelé etter Mas-Karins oppskrift. Den vil jeg gjerne dele her med deg:

MAS-KARINS RIPSGELÉ

2 dl vann pr. kilo rips
1 kilo sukker pr liter ferdigkokt saft

Eksempel:
5 kg rips
1 liter vann
3 kilo sukker

For at geleen skal bli stiv, lønner det seg å bruke en del umoden rips. Kok rips i en stor kjele og vann til det er mørt, ca. en halv time. Skum av hele tiden. Sil bort stilker og bær, og press ut så mye saft som mulig. Sil alt på nytt.

 

 

Mål opp saft og sukker, kok opp og la det småkoke til det tykner (nærmere en time). For å vite om den er kokt lenge nok, kan du ta gelé-prøven: Hell en spiseskje saft på en tallerken. Dra fingeren gjennom saften. Den skal ikke løpe sammen igjen. Gjør den det, må den koke lenger.

Til slutt: Hell geleen på varme glass og oppbevar kaldt, gjerne i kjøleskap. Da holder geleen seg hele vinteren uten å mugne.

Denne ripsgeleen er fantastisk og farlig god på nybakt brød. God fornøyelse.

Sensommer-klem fra Yvonne Andersen