Endelig er forfatternes dagbøker tilbake på bloggen! Her vil forfatterne dele sine opplevelser i uken som har gått, og du får et lite innblikk i hvordan hverdagen til en serieforfatter fortoner seg. Først ut er forfatteren av Nattmannens datter, May Lis Ruus. Slik var uke 39 for henne:

Mandag
Om formiddagen var jeg i byen og gikk til Nøstet, og det som skal bli et kultursenter i byens siste offentlige gledeshus. Jeg sammenligner bordellmuseet i Bergen med åpningen av nattmannshuset i Trondhjem. Begge steder blir de stigmatiserte menneskene som var nederst i samfunnet trukket frem i lyset igjen. Jeg har vært inne i gledeshuset gjennom Lucies øyne flere ganger, blant annet i Nattmannens datter bok 4 og 24.

Om kvelden gikk jeg på tur i skogen, siden det har blitt mye stillesitting de siste ukene. Vi har en hund i huset for tiden, og han og yngstedatteren var med på deler av turen. Selv tok jeg en lenger rute, blant annet til skogen der Lucie og Tønnis har vært mye.

Det ble en lang tur, for jeg tok mange bilder, og ble etterlyst av yngstedatteren som jeg hadde lovet å spille brettspill med før hun la seg. Det heter Den forbudte øya, og det er om å gjøre å redde skatter før øyen synker i havet, så spillerne må samarbeide, ikke konkurrere. Vi klarte det. 🙂

Tirsdag
Min dag begynner når mann og barn har kommet seg på jobb og skole. Etter en liten runde på nettet, ble jeg oppslukt av hverdagslivets små og store trivialiteter og eksistensielle spørsmål.

Om kvelden kjørte jeg yngstedatteren til turn, og handlet litt. Etter at barna har lagt seg, pleier min mann og jeg å se en episode av en serie. For tiden ser vi Prison Break. Den var ikke en serie som vi trodde vi ville like, men prøvde den i mangel på noe annet. Vi ble positivt overrasket, for den er spennende.

Så jeg fikk ikke begynt på ny bok i dag. Nytt håp i morgen!

Onsdag
Enda en dag som gikk med til forefallende arbeid, nærmere bestemt ting som har med barna og skolen å gjøre.

Om ettermiddagen var jeg med døtrene våre til stallen, som ligger en liten spasertur unna huset vårt. Yngstedatteren steller og rir en ponni, mens hun eldste har lyst til å begynne å ri igjen. Så neste uke skal hun få låne en hest som holder til der. Det blir kjekt. Litt sosialt ble det også, for jeg slo av en prat med naboer og andre som rir der. Hyggelig.

Selv om jeg ikke har fått begynt på ny bok, tenker jeg på videre handling, og jeg vet hva jeg skal skrive. Jeg må bare få tid og tankene på riktig plass. Det er ikke bare-bare å gå inn i 1703 når 2015 krever mye.

Torsdag
Etter at barna hadde gått til skolen og min mann skulle til å gå på jobb, krasjet en liten fugl i vinduet. Den lå der litt forkommen, men klarte å reise seg opp etter en stund. Min mann tok den opp i hendene, og det var en stund uvisst om den ville klare seg, for fly ville den ikke. Heldigvis frisknet den til, kvitret litt og fløy mot skogen ved siden av huset.

Etterpå fant jeg ut at det var en fuglekonge, Norges og Europas minste fugl, og at den må spise nesten kontinuerlig for å overleve. På tide å fylle på fuglematbrettet. Håper den lille fuglekongen klarer seg gjennom høsten og vinteren!

I dag har jeg holdt på med korrektur av et manus, etter at konsulenten har vært igjennom det. Det er oppmuntrende med kommentarerer som «… noe av det mest glitrende du har skrevet!» og at avslutningen var «original og uventet».

Utenom det har jeg gremmet meg over skriveprogrammet jeg har brukt i all den tid, som nå har nye og vemmelige forandringer. Jeg vil ikke ha forandringer på noe jeg er fullt tilfreds med! Sulten og gretten innså jeg at Word nå ikke er så ille lenger. Jeg roet gemyttet med en sen middag og TV før sengetid.

Fredag
Ute regnet det hekser og troll, så noen skogstur ble det ikke i dag. Men det er godt skrivevær.

Nytt manus er så smått påbegynt, men jeg må først planlegge handlingen i de neste bøkene, slik at jeg får med alt som skal med. Det er slikt som må gjøres, selv om det er mye gøyere å skrive. Men jeg gleder meg veldig til å begynne, og etter denne uken uten skriving, lengter jeg tilbake til Lucies tid.

Fredagskvelden er kosetid med familien. Vi har, som så mange andre, taco på menyen. Det ble en rolig kveld med opptak av det koselige TV-programmet Alt for Norge med yngstedatteren, og etterpå så min mann og jeg et par episoder av den nevnte serien vi følger med på.

Lørdag
Min mann og jeg dro til byen til åpningen av Vestindien, bordellmuseet. På programmet var det historieforedrag, musikkinnslag, og tildeling av Stammtisch (stambord). Jeg har fått den ære å være en av dem som får stambord der. Det vil si at jeg får navnet mitt på et messingskilt på et av bordene, fordi jeg skriver Nattmannens datter-bøkene.

Det var fullt hus og en del kjente. Også noen lesere, så det var hyggelig. Og jeg ble kjent med noen nye. Blant annet viste det seg at en av mine mannlige stammtisch-kolleger leser Nattmannens datter. Artig.

Til slutt var det papegøyeskytekonkurranse (en blink skåret ut som en papegøye) for å kåre årets  Fuglekonge og Fugledronning. Vi skjøt med luftgevær, noe jeg aldri har gjort før, og jammen fikk jeg delt førsteplass i dameklassen. Nå kan jeg i et år fremover tituleres som Norges Fugledronning. Det er nesten så jeg kan bli overtroisk, siden vi to dager tidligere reddet en fugl som viste seg å være Fuglekonge. 🙂

Du kan lese mer om åpningen av bordellmuseet på bloggen min.

Søndag
Vi har flyttet og solgt det forrige huset vårt, og overtagelse nærmer seg. I dag ble det noen timer med sjauing for å hente ting derfra, og om ettermiddagen fikk jeg meg en rydde- og vaske-byge, og det ble ganske fint i den nye stuen. Om kvelden var jeg skutt og torpedert, og sovnet nesten med en gang jeg la meg.

Den kommende uke skal jeg henfare til Lucies tid, og det skal bli godt.

Ønsker alle en god uke!