Hvordan ser en uke ut for en serieforfatter? Både siste bok i Odelsjenta og første bok i Julie er i salg i neste uke. Da er det kanskje ikke så rart at Anne Marie Meyer har litt sommerfugler i magen om dagen? Her er Anne Maries dagbok fra uke 41!  

Mandag
Sammen med min snille nabo startet jeg mandagen med å klippe hekk. Nå er den vinterklar og trenger ikke klippes igjen før til St. hans neste år. Siden jeg har forholdsvis stor hage, tok det et par timer, og det er mye arbeid, som jeg må ha hjelp til. Den elektriske hekksaksen er tung og fordi jeg er liten av vekst, rekker jeg ikke opp til toppen av hekken, så jeg ryddet og rakte mens naboen klippet. Jeg tok det som en god treningsøkt.

Da vi var ferdig var det tid for en kopp kaffe og litt mat, før jeg tok med kaffekoppen og gikk opp på kontoret for å jobbe noen timer med nytt manus. På grunn av nakkeproblemer klarer jeg ikke lange skriveøkter lenger, men den tiden jeg skriver, er jeg effektiv. Mye av handlingen kommer når jeg skriver, jeg skriver aldri et detaljert og langt synopsis. Jeg gjorde det til å begynne med, men har etter hvert funnet ut at jeg ikke behøver det. Nå noterer jeg bare stikkord for nytt manus og ting jeg kommer på underveis når jeg skriver, og som jeg eventuelt bruker senere. Jeg skrev ferdig et kapittel og begynte på et nytt før jeg satte sluttstrek. Kledde på meg, tok med meg fotoapparatet og gikk en lang tur i skogen. Det er høst, og vi går mot den mørkeste tiden på året. Jeg syns høsten er en litt tung årstid, jeg blir trøtt og sover mye, men det er også en ubeskrivelig vakker tid med sine varme, vakre farger. Hjemme igjen laget jeg middag. Vel… laget og laget. Jeg liker å lage mat, men noen ganger er Fjordlands ferdigmat helt ok, det sparer tid og smaker heller ikke så verst.

Det er blitt mørkt ute når jeg skriver dette. Kvelden har kommet, og jeg venter på den danske krimserien Broen. Jeg er kresen når det gjelder krimserier, men Broen har alt en god krimserie skal ha, mener jeg. Realistisk handling, og ikke minst en usminket, spennende og komplisert etterforsker som er langt mer troverdig enn de smellvakre, litt virkelighetsfjerne politikvinnene man ofte ser i amerikanske krimserier.

Det nærmer seg også lansering for min nye serie Julie. Jeg går med sommerfugler i magen, men jeg håper at serien blir godt mottatt.  Den 19. oktober er den ute i butikkene, og da er det ingen vei tilbake.

Tirsdag
Denne dagen ble brukt til å skrive og litt annet kontorarbeid, før jeg gikk en ettermiddagstur i den sure vinden for å strekke litt på kroppen. De dagene jeg ikke har noen avtaler, sitter jeg og jobber med manus. Det tar mye tid å skrive en seriebok, og noe av tiden går også med til research. Historiske romaner krever at man skaffer seg kunnskap om tiden man skriver om, slik at rammen rundt en oppdiktet historie blir så tidsriktig som mulig. Historiske romaner generelt er det jeg også liker å lese selv. Det er spennende å lese om hvordan folk levde før. Tenk om man kunne sette seg inn i en tidskapsel og bli ført tilbake til for eksempel 1800-tallet. Det hadde vært noe det! Samtidig er jeg glad for at jeg lever i dag, ikke alt var bedre før. I dag har kvinner i vårt land større frihet, og det å få barn utenfor ekteskap er ikke lenger forbundet med skam. Det ble forventet at kvinner skulle gifte seg, føde barn og ta seg av hus og hjem. Å være kvinnelig forfatter, og å leve av det, var ganske umulig på den tiden. At jeg i dag kan leve av å være forfatter, er noe jeg er veldig takknemlig for. Selv om jeg av og til drømte om å bli forfatter da jeg var barn, forble det en drøm til jeg ble voksen. Nå lever jeg drømmen min, og vet at jeg er privilegert som får gjøre det jeg liker best.

Onsdag
Også denne dagen ble brukt til arbeid med nytt manus. Det blåste kaldt og jeg er litt forkjøla, så jeg holdt meg inne. Iskald vind er ikke noe godt å gå ute i heller. Noen dager går skrivingen lett, andre dager kan jeg slite med hver eneste setning selv om jeg har handlingen i hodet. Slik er det å være forfatter. Dagene er forskjellige. Er man i dårlig form går alt mye tregere, men slik er det jo med det meste.

Vaske klær og lage middag må man jo også gjøre. Og dermed var dagen over. Siden jeg ikke fant noe spennende på tv, la jeg meg tidlig og leste Liza Marklund sin siste bok, Jernblod. Jeg har lest alle bøkene i krimserien om journalisten Annika Bengtzon, og jeg begynner å kjenne karakteren ganske godt. Jeg liker å lese på sengen, det er fast rutine i den mørke årstiden. For de som liker krim, kan jeg anbefale Liza Marklund. Bøkene er fiksjon, men hun tar opp viktige samfunnsproblemer i sine bøker, som vold mot kvinner og menneskehandel, for å nevne noe.

Torsdag
Dagen begynte med behandling og trening hos naprapaten min. Jeg går en gang i uka for å trene, men planen er å øke til to ganger. Ved siden av å trene styrke, prøver jeg å gå eller løpe en tur i skogen hver dag. Å trene styrke er noe alle burde gjøre, det forebygger skader, utsetter aldringsprosessen (det er sant :-))man blir sterkere fysisk og mentalt og man tåler stress bedre. Trening har blitt en viktig del av hverdagen min, det holder meg i form og ryggen stabil.

Så dro jeg hjem for å jobbe. Det ble ikke så mye manusskriving, men jeg fikk lest gjennom det jeg hadde gjort ferdig og rettet. Det er også noe som må gjøres. Så hadde jeg time hos akupunktøren på ettermiddagen. Jeg plages av allergi, men akupunktur hjelper mot både allergi og forkjølelse. Jeg har nesten ikke brukt allergimedisiner etter at jeg begynte med akupunktur i stedet. Dagen gikk fort, og siden jeg var oppe klokken syv ble det tidlig kveld på meg.

Fredag
Dagen gikk med til manusjobbing, matlaging og tv på kvelden. Et program jeg ser på fredager hvis jeg ikke er opptatt med noe annet, er Norske talenter. Det er et hyggelig og morsomt program, og jeg lar meg stadig overraske over hvor mange flinke og dyktige mennesker som finnes i dette landet. Samtidig kan det være hjerteskjærende å se på når noen ikke får bli med videre, men slik er det i konkurranser. Ikke alle kan vinne. Jeg ser også nyheter, er vel det man kalle nyhetsjunkie. Politiske debatter liker jeg også veldig godt å se på.

Det er ikke mange dagene igjen før Julie, min nye serie lanseres. Sommerfuglene i magen blir flere. Jeg er en veldig privat person, jeg trives dårlig med å være i fokus og ha mye oppmerksomhet rettet mot meg selv, men det er en del av jobben som forfatter  i blant. Det blir veldig spennende å se hvordan serien blir mottatt, men jeg håper at den finner veien til både gamle og nye lesere. Jeg kan i alle fall love mye dramatikk og kjærlighet, i en tid da verden så ganske annerledes ut enn det den gjør i dag. Men når det gjelder kjærlighet, så sier jeg som Sigrid Undset sa en gang:

Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.

Ønsker alle en fin uke!