I Skippergata ligger et pent, hvitt murhus med flotte dekorasjoner i smijern. Utenfor dette huset stimlet vi oss sammen mandag ettermiddag. Vi var på byvandring med Oslo-guiden Lisen Wikant. Vi hadde funnet Julies hjem.

Vi følte historiens vingesus da vi stilte opp for fotografering foran huset som kunne ha vært Fru Aronsens Hotel & Pensionat for hundre år siden. I dag er det Hotel Bastion, men forfatter Anne Marie Meyer har brukt sin fantasi og diktet inn Julie og hennes historie i dette huset. Og jammen fant vi ikke et værbitt skilt som viste at det hadde vært seilmakerforretning i husets første etasje – akkurat som i romanserien Julie!

Samme dag som første bok om Julie var å finne i landets butikker, samlet Anne Marie Meyer en gruppe lesere og forlagsvenner til fottur i det som var Julies Kristiania i 1916. Gruppen møttes ved tigeren på Jernbanetorget og gikk langs det som en gang var havna, gjennom Kvadraturen til Gamle rådhus og Kristiania torg. Og underveis fikk vi masse fakta om gamle Oslo og festlige anekdoter om mennesker som befolket byen i gamle dager.

Men før vi kom så langt, hadde vi feiret Anne Marie Meyers nye serie Julie i forlagets bokhandel med bobler og spesialpyntet kake. Hele forsamlingen holdt opp kryssede fingre for Julie. Vi hadde også takket Anne Marie for åtte opplevelsesrike år med hennes serie Odelsjenta, som ble 50 bøker og 12 500 boksider lang.

I min tale til Anne Marie Meyer sa jeg blant annet:

Kjære Anne Marie – takk for åtte veldig gode år med Odelsjenta. Og gratulerer med dagen og med Julie. Du er så god til å løfte fram de små menneskene og vise oss det store i dem.  Julie er et av disse menneskene. Med din fortelling om Julie gir du oss storheten i det lille. Dessuten løfter du fram en tid i vår historie som slett ikke er så fjern. Når vi leser om Julie og livet i Kristiania, må vi klype oss i armen og tenke at det er faktisk bare hundre år siden.