Min uke – Elisabeth Hammer

Hvordan ser en uke ut for en serieforfatter? Elisabeth Hammer skriver Misteltein, og her er hennes dagbok fra uke 45!

Style: "Portrett_10"MANDAG
Jeg får ofte gode ideer rett før jeg sovner om kvelden. Av og til får jeg også mindre gode ideer rett før jeg sovner om kvelden. Og jeg er nesten alltid ute av stand til å skille dem fra hverandre.

I går kveld bestemte jeg meg for at jeg skulle lære meg å meditere. Om det er en god eller mindre god idé, har jeg foreløpig ingen formening om. Men i likhet med Selma i Misteltein, er jeg en grubler. I tillegg har jeg ofte så mange ideer på gang at jeg ikke greier å holde styr på dem. Så kanskje meditasjon er tingen for meg? Og kanskje litt yoga? For ikke å snakke om den 5 km lange løpeturen jeg har utsatt, men som jeg desperat trenger etter en overdose Halloween (vi brant inne med godteri, så jeg tok ansvar og gjemte det unna på hoftene mine).

Men da klokka ringte mandag morgen, var det ikke en celle i kroppen som ville meditere eller drive med yoga, og i hvert fall ikke løpe fem kilometer på tredemølla. Så jeg bestemte meg for at jeg heller skulle være supereffektiv med manus og trene ekstra mye i morgen (se det – jeg kan ha mindre gode ideer om morgenen også). Jeg fikk barna på skolen, matet kaninen og marsvinene, og gikk for å skrive. Men på veien gjennom stua, falt blikket mitt på en bok.

Grey

Kanskje bare et kapittel eller to, for å vekke fantasien til live før jeg begynte å skrive? Jeg var halvveis i boka da jeg begynte, og ferdig da jeg klappet den sammen noen timer senere. Hjelp! Halve dagen er borte! Etter å ha sprintet bort til PC-en, kom jeg omsider i gang med manus. Da jeg var ferdig med det jeg hadde planlagt, var det sent på kveld. Nå måtte jeg være rask, om jeg skulle rekke å mate kaninen og marsvinene før Farmen begynte. Men da jeg gikk ut for å mate kaninen, var hun borte. Det er ikke første gang hun stikker av, hun er reneste Houdini. Hun har nok gått til naboen, som har både hannkanin (kastrert) og grønnsakshage. Men det er altfor mørkt til å lete etter henne, så det får jeg gjøre i morgen.

TIRSDAG
Tirsdag greide jeg faktisk å stå opp tidlig. Marsvinet Fiona forsøker seg på noen hvin idet jeg går på badet. Men hun vet godt at det ikke er mat på en drøy time enda og gir seg før jeg er ferdig.

Marsvin
Søt liten dame, med mye lyd. 🙂

Så går jeg inn i stua uten å skru på lys og finner meg en rolig plass. Det er behagelig å sitte i mørket og stillheten, og ikke tenke på noe som helst. Pust inn, pust ut. Dette skal gå bra. Tenk om tigeren utenfor Sentralbanestasjonen var en hvit, sibirsk tiger? Tanken snubler inn i hodet mitt. Hvor kom den fra? Jeg rister på hodet og forsøker igjen. Pust inn, pust ut. Ikke tenk på noe. Jeg kjeder meg. Åh! så frustrerende. En gang til. Pust inn, pust ut. Det foregår kurtise i marsvinburet i gangen. Hannen, Ginger, burrer ivrig. Christian Grey i marsvinformat, tenker jeg med et smil. Ja, hvis Christian Grey hadde vært rødhåret og kastrert. Svarte heller! Hvor kommer alle disse teite tankene fra? Og hvorfor kan det ikke heller være en storslagen idé eller oppskriften på verdensfred som kommer dundrende? Jeg gir opp for i dag.

Jeg sender barna på skolen, etter at yngstemann på tolv har hentet kaninen hos naboen. Jeg kommer i gang med manus, og da jeg er omtrent halvveis, ringer venninnen min. Det er tirsdag og vekttrening. Ok. Jeg innser at det ikke er noen vei utenom. Det betyr at jeg må jobbe hardere når jeg kommer hjem, men det er i orden. Også denne kvelden blir jeg sittende lenge. Bare en liten ting som må ses på med friske øyne i morgen tidlig, men ellers er jeg godt fornøyd. Helt til jeg går ut for å mate kaninen. Hun er vekk igjen.

Kanin
Søt, og umulig å holde styr på

ONSDAG
Onsdag greier jeg også å få inn en økt med meditasjon. Det går litt bedre enn gårsdagen. I dag begynner mannen min sent på jobb, og vi tar en løpetur. Jeg har, svært motvillig, akseptert at jeg må trene. Alderen setter sine spor, og jeg blir full av vondt både her og der om jeg sluntrer unna. I tillegg har jeg fått astmamedisin av legen, så jeg slipper å fråde som om jeg har rabies etter kun få meter. Det hjelper jo litt på motivasjonen. Før skolen begynner, går jeg og yngstemann ut på kaninjakt igjen. Vi finner henne midt i naboens grønnsakshage, dekket av dill (sorry, Hege). Nå får hun holde seg innendørs til vi finner ut hvordan i granskauen hun greier å komme seg ut av uteburet.

Sons of AnarchySå begynner jeg dagen, på Facebook. Der oppdager jeg at Tones blogg har en flott vurdering av Misteltein bok 1 – 10. Det får humøret opp, og inspirasjonen skyter i været. Det passer bra, for i dag skal jeg skrive noe virkelig spennende. Etter å ha sjekket det siste kapittelet i Misteltein bok 24 en gang til, sender jeg det til konsulent og redaktør for vurdering. Så setter jeg meg ned med et blankt ark foran meg og skriver så det spruter av tastaturet helt til kvelden kommer.

TORSDAG
Jeg har greid å meditere i fem minutter uten å tenke på noe! Tror jeg da, eller kanskje jeg sovnet? Nå ja, jeg bokfører det som fremskritt uansett. Det blir Sons of Anarchy til lunsj i dag. Jeg jobber med en ny karakter, og trenger inspirasjon. 🙂

FREDAG
I dag har jeg ingen planer utover skriving, det er jo fredag! Jeg skulker derfor både meditasjon og trening med god samvittighet. I stedet gir jeg dyra en omgang tvangskos (de er ikke like interessert i å bli klappet som jeg er i å klappe). Kaninen lukter forresten fortsatt dill… Etter å ha sendt ungene på skolen, setter jeg kurs mot PC-en. Men på veien faller blikket på strikkekurven …

Strikketøy

Noen omganger mens jeg spiser frokost kan da ikke skade? Men frokosten er fort spist opp, og jeg er midt på en pinne. Hm … Ok, en episode til med Sons of Anarchy, da. Jeg er lett å overtale. Men etter det finner jeg frem manus og leter meg frem til Hanne Boel, Kinda Soul, på Youtube. For noen årtier siden var det allsang på den hver gang jeg var på fest, og i kveld skal jeg på konsert med damen og trenger oppfriskning.

Etter en effektiv, men kort dag, skrur jeg av PC-en. Nå har jeg noen timer på å stelle meg, før jeg skal på ost og vin-vorspiel med pysjgjengen! Vi er fem jenter (korreksjon – damer – jeg glemmer at vi begynner å få litt mange årringer) som drar på hyttetur sammen. Da trekker vi i pysj, drikker vin, skravler og ser romantiske kjærlighetsfilmer en hel helg til ende. Men det hender vi møtes også ellers (riktignok ikke i pysj), som i dag.

Vorspielet blir så hyggelig at vi nesten glemmer at vi skal på konsert. Men vi kommer oss dit og oppdager at det er veldig mange år siden Hanne Boel ga ut Kinda Soul. Tenk at hun har hatt et liv etter 90-tallet! Det hadde vi ikke trodd, så vi fikk oss en liten overraskelse da alle sangene (unntatt en) var ukjente. Men vi koste oss likevel, for damen kan virkelig synge!

LØRDAG
Formen er bedre enn jeg fortjener. I dag skal jeg til Tønsberg for å se yngstemann trene fotball med bylag i Sonegruppe nord. Jeg tror jeg gleder meg nesten like mye som henne. 🙂 Vi rekker også en tur innom Biltema, for å kjøpe reparasjonsasfalt. Så mye rart man må gjøre når man er voksen … Etter middag kryper vi opp i sofaen. Jeg finner frem strikketøyet og gjør meg klar til en maraton med Gotham på Netflix.

SØNDAG
Søndag starter med en lett løperunde i skogen bak huset sammen med mannen min. Så har vi en sen frokost og det begynner å krible i fingrene. Det var noe som ble hengende litt i manus på fredag, og jeg verker etter å rette opp i det og sende utdraget mitt til redaktør Lisa. Men det får vente litt. Det er farsdag i dag, og far i huset feires med stek til middag og hjemmelaget kake til dessert. Pinnsvinkake med karamellisert kokos og vaniljekrem, stod det i en oppskriften jeg fant på Det søte liv. Og den skal jeg forsøke meg på. Men først skal jeg besøke min egen far på farsdagen. Han er fantastisk sprek for sine snart 76 år, men på onsdag ble han operert i en fot. På telefonen har han insistert på at han er i toppform, og jeg blir glad når jeg ser at det stemmer. Han er (nesten) like mobil som før, og positiv som alltid!

Vel hjemme igjen reparerte jeg kaninburet og satte henne ut i sola. Så gikk jeg i gang med kaken. Og det er like godt å innrømme det først som sist – jeg er ingen baker. Men jeg gjorde et helhjertet forsøk, og det ble ikke så verst denne gangen:

Kake

Nå har jeg satt meg ned for å skrive noen timer mens far i huset ser på at Liverpool knuser Crystal Palace (forhåpentligvis). Jeg har som mål å gå gjennom det jeg skrev på fredag, det er alt. Eller kanskje jeg også skal se litt mer på den temmelig frekke scenen i slutten av boka? For ikke å snakke om scenen etter at hun … og om de to bare … men da må hun og han … og … Tankene kverner, og jeg begynner å mistenke at ideen jeg fikk forrige søndag kveld kanskje var av den gode typen. For om jeg noen gang mestrer meditasjonens kunst må det da bli mindre travelt i hodet mitt? Jeg er optimist og satser på det. Nå skal jeg bare ut og mate kaninen, så er det kvelden. Mon tro om hun fortsatt er i buret?

Ønsker deg en flott uke!

Hilsen Elisabeth

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *