Ribbe, julenek, nissegrøt og gaver … Desember har flydd forbi med en forrykende fart, og snart er det tid for å sette seg ned og nyte noen fredfylte juledager.

Seriene vi utgir er ingenting uten dere lesere, og forfatterne våre ønsker derfor å sende en ekstra hilsen til dere nå i julen. Her er årets julehilsener fra May Lis Ruus, Frid Ingulstad, Sigrid Lunde, Trine Angelsen, Yvonne Andersen og Eva Stensrud.

MAY LIS RUUS:

Det nærmer seg jul, og jeg gleder meg til rolige dager uten forpliktelser. Hos oss blir det en del nytt, for vi har flyttet til Grimstad, nær Hope, der jeg vokste opp, og der Lucie har sin morsslekt. Vi er allerede blitt så glade i dette huset, og vi gleder oss til å pynte til jul. På julaften skal vi være sammen med familie på begge sider. Min svigerinne og hennes familie har flyttet fra USA til Norge dette året, og det blir min svoger og nieses aller første norske jul. Dessuten har vi fått en liten hund i hus. Chihuahuaen Ricardo er en voksen omplasseringshund på 6 år, og er en glad gutt som sprer glede hele dagen.

Men før julen setter inn, skal vi ta oss en forsinket sommerferie, en velfortjent uke i sol og varme. Så håper jeg inderlig at vi kommer hjem til hvit jul.

Gode julenetter fra May Lis og Lucie.

 

SIGRID LUNDE:

Er det noe jeg savner, er det barndommens fascinasjon av julen. Juletreet med (alltid) den samme pynten. De uendelig lange ventetimene før julemiddagen, med påfølgende åpning av julepakkene. Det ble gjort pent, for mor tok vare på papiret. Og likevel var det fort gjort, for dette var før unger fikk hauger med pakker. Kanskje fikk jeg en tre-fire gaver.

Middagen julaften var lutefisk med makaronisuppe, første juledag fikk vi ribbe.

Ute var det snø. Hvit snø. Alltid.

I år gleder jeg meg aller mest til at min neste serie, Hjertets røst, kommer ut. Handlingen foregår i Sæterdalen og året er 1899. Første bok heter Det nye livet og kommer 8. februar. Men det går fint an å ta en sniktitt på serien her.

En riktig god jul ønskes deg av Sigrid.

 

FRID INGULSTAD:

Kjære alle mine trofaste lesere.

Akkurat nå er jeg kommer til kapittel 3 i Sønnavind 81. Det er snart jul, og Elise står foran utstillingsvinduet på Glasmagasinet og ser på juleutstillingen. Hvem hun står sammen med, får dere vite når dere kommer så langt. Det var ikke mye juleutstillinger i 1945, men nok til at Elise kom i julestemning. Det samme gjorde jeg.

Nå gleder jeg meg til adventstiden og til den første sneen kommer. Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredelig jul og et lyst og godt nytt år.

Varme hilsner fra Frid.

 

TRINE ANGELSEN:

Jeg har alltid elsket julen med alt den innebærer, men jeg har sluttet å bake. Jeg kjøper ferdig og bruker heller tiden på bokskriving og dyrene mine.

For dachsen Dennis får både strømpe (en dukkesokk) med litt hundegodt i, og gaver. Han er bokstavelig talt «en hund etter pakker.»

Og når julekvelden senker seg, får også alle hestene sin julegave. En nydelig blanding av epler og gulrot blir fylt opp i fôrkrybbene deres.

I romjula skal jeg som alltid skrive bok, og folket på Engeløya ser fram til jul. De gamle søstrene gleder seg særdeles til kaker, i Breidablikk ventes besøk, og mer vil jeg ikke røpe ennå.

Ønsker alle mine lesere en trivelig julefeiring.

Klem fra Trine.

 

EVA STENSRUD: 

Kjære lesere, nå er det en god stund siden siste bok i Storgårdsfolk kom ut, men jeg har ikke ligget på latsiden siden da. Det vil si, jeg har tatt det litt mer med ro enn da jeg var midt oppe i utgivelsene, blant annet for å få ryggen og skuldrene på plass. Sant å si sliter jeg litt ennå, men jeg er gudskjelov mye bedre! Kanskje fordi jeg har sluttet med spinning og begynt med yoga? Ikke vet jeg! 🙂 Jeg kan også betro dere at jeg skriver på en ny serie. Innhold og tema er foreløpig fryktelig hemmelig, men jeg er endelig i gang med skrivingen. Det føles godt, og samtidig veldig skummelt.

Julen feirer jeg sammen med familien på Hedmarken, slik jeg har gjort i alle år. Tradisjonell jul, med ribbe og akevitt. Har for øvrig endelig funnet min favoritt: Gammel Oppland. Løiten Linje og Aalborg Jubileum lå lenge langt oppe, med Gammel Oppland ble en suveren vinner. Kanskje fordi jeg har hytte på Toten?

Ønsker alle en gledelig jul med hjertevarme, også for dem som mangler noen å feire sammen med. La oss håpe at innen julen er over oss, har de som er på flukt funnet trygge tilholdssteder hos gode mennesker. Jeg tenker på mine egne barnebarn, som har det så trygt og varmt og godt og ikke mangler verken kjærlighet eller omsorg, og hjertet mitt verker for barn som ikke er like heldige. La oss ønske alle – særlig de små som på dypest vis rører ved hjerterøttene våre – en god og trygg tilværelse etter alt det vonde de har opplevd. Jeg er ikke noe troende menneske, men jeg bærer fremdeles på et håp for menneskeheten.

Riktig god jul, alle sammen!

En varm hilsen fra Eva.

 

YVONNE ANDERSEN:

HVOR BLE DET AV JULA SOM FORSVANT?

Dette er kanskje et spørsmål mange stiller seg. Spesielt for oss som har levd en stund, men også alle dere som leser serieromaner og har vært med på mange julehøytider på gamlemåten sammen med oss forfattere.

For det er ingen tvil om at det er et hav av forskjell fra de tider vi skriver fra og nåtiden. For jula har blitt en karusell som bare snurrer fortere og fortere. Kunsten er å hoppe av runddansen i tide og ikke glemme små øyeblikk av virkelig juleglede man kanskje har med seg fra barndommen. Det er lett å glemme det som virkelig betyr noe i dette julejaget, der alt skal være så perfekt og kostbart.

Jeg tviholder på mine øyeblikk fra barndommen og puster liv i dem hver jul. Det er viktig for meg å skape stemningen, som begynner allerede ved første advent. Det er viktig for meg å dra på kirkegården og tenne lys og at det er totalt handlefritt på julaften. Og at man faktisk pynter seg, selv om man ikke skal reise bort eller få julegjester.

Jeg er stolt over at de tre eldste døtrene mine i år har bestemt at de ikke skal gi hverandre julegaver. De har bestemt at de skal ha en søsterdag sammen og oppleve noe i stedet. De to eldste har flyttet fra reiret og de ser hverandre ikke så ofte lenger. I vår familie er det ikke slik at alle på død og liv samles på julaften, slik har det aldri vært. I min familie er vi spredd for alle vinder.

Jeg selv har en uopplevd juledrøm som jeg ikke kan realisere ennå, men kanskje en dag. En drøm jeg ikke forteller til så mange, for da blir jeg jo uglesett og sett rart på: Jeg vil oppleve en julaften helt alene. Om det blir stusselig? Vel, det vet jeg jo ikke. Men jeg tror at jeg først da kan få kontakt med min indre og virkelige julefred.

God jul ønskes til alle mine lesere.

Klem fra Yvonne.