Seriene vi utgir er ingenting uten dere lesere, og forfatterne våre ønsker derfor å sende en ekstra hilsen til dere nå i julen. Her er årets julehilsener fra Annikki Øvergård, Ann-Christin Gjersøe, Synnøve Eriksen, Anne Marie Meyer, Elisabeth Hammer og Ellinor Rafaelsen. 

ANNIKKI ØVERGÅRD:

Til alle våre lesere av Rosemalt:

Julen har alltid vært høytid i Østerdalen, der Rebekka, Ulf og alle våre andre personer hører hjemme.

Mange av de gamle tradisjonene fra over hundre år tilbake kommer nå stadig mer til heder og verdighet. Og det forsøker også vi å være med på.

Vi sitter andre steder og skriver vår fortelling, under et annet klima og omgitt av andre skikker enn de som var og er vanlig i Østerdalen. Men det er jo også noe av det fine ved å være forfatter. Man kan bo og leve et sted, og samtidig drømme seg inn i en annen tid og en annen verden, uten å måtte ta del i alt det som ikke var like morsomt på den tiden, i det ugjestmilde klimaet som Østerdalen kan by på.

Med disse tankene litt i bakhodet forsøker vi å ta med oss de gode sidene ved julefeiringen fra Rebekkas tid. Tradisjonsmaten, som flere og flere finner tilbake til. De siste årene har interessen for lokale økologiske produkter, kortreist fra produsenter i Røros og Østerdalen, vunnet stadig nye hjerter. Det er også sånt som står på vårt bord både i julen og i adventstiden. Og det er noe vi gleder oss til hvert år, et virkelig lyspunkt i den mørkeste tiden.

Vi ønsker alle serielesere en riktig god adventstid og en fredelig jul.

Vennlig hilsen Annikki Øvergård.

 

ANN-CHRISTIN GJERSØE:

Kjære leser,

Jeg begynner å glede meg til jul tidlig i november. Når dagene blir stadig mer hustrige og kveldene mørkere, er det godt å glede seg til å tenne julestjernen i vinduet, finne frem adventlysestaken og henge opp julekalenderen.

Vi bor på gård, og av og til går tankene mine til de mange som har bodd her før oss. Hovedhuset er fra første halvdel av 1600-tallet, og noen ganger kan det føles som om tradisjonene er husets sjel. Slakting, ølbrygging, julebakst – listen var lang over alt som skulle gjøres før julen kunne ringes inn. Listen til «sjølfolket» ser nok litt annerledes ut i dag!

Vår jul innledes med å pynte juletreet bittelille julaften. Lille julaften er en rolig dag, kanskje pakkes de siste gavene inn og julestrømpen til husets yngste medlem fylles. Julaften formiddag kryper jeg opp i sofaen for å se Askepott mens jeg gomler i meg julekaker, før julemiddagen tilberedes. Vi er sauebønder, så pinnekjøtt er det opplagte valget!

Når jeg skriver dette, har vinterens første snø falt og gradestokken viser noen minusgrader. Om ikke lenge skal jeg ta med de to hundene mine ut på tur, men først skal nye boksider skrives. Også i bøkene mine nærmer julen seg. Den gang som nå var forventningene til julehøytiden store, og våre julepyntede hus, gavedrysset og bugnende julebord kan virke overveldende til sammenligning. Men med nye generasjoner kommer nye tradisjoner til og andre forsvinner. Da jeg var barn, var ikke gavene like mange og kostbare som nå, huset og juletreet ble pyntet i noen hektiske timer «kvelden før kvelden» og lukene i julekalenderen inneholdt ikke gaver, men små, vakre illustrasjoner. Men som jeg gledet meg til jul! Som barn flest var jeg nok mest opptatt av presangene, men når jeg nå tenker tilbake, er det minnene julen ga meg jeg setter høyest; stemningen, forventningen, de gode luktene, julelysene – og de vi feiret julen sammen med.

Så kanskje ikke så mye har endret seg likevel?

Jeg ønsker dere alle en vakker, fredfull julehøytid og alt godt for det nye året!

Varme hilsener fra Ann-Christin

SYNNØVE ERIKSEN:

Jeg ønsker alle lesere av Jordbærdamene en fin og fredfylt høytid.

Juleklem fra Synnøve.

 

ANNE MARIE MEYER:

Kjære lesere,

Så er julen her igjen. Da jeg var liten var adventstiden den beste tiden, og det synes jeg fremdeles. Alle forberedelsene, luktene av bakverk, grønnsåpe, brente mandler og forventningene jeg hadde til den ”store” kvelden, er gode minner å tenke tilbake på. Fremdeles kan jeg føle barnslig glede når jeg går rundt i byen og ser på julemarkedene. Og når julekvelden kommer er jeg like spent som barna på hva som ligger i pakkene under treet. I år reiser vi nordover, til nordlyset, kulde og mørketid. Jeg gleder meg som en unge, for selv mørketida har sine farger.

Takk til dere som leser mine bøker, jeg setter uendelig stor pris på dere alle sammen.
Med disse ordene vil jeg få ønske alle en god jul:

Julaften var en natt fylt av sang som svøpte seg rundt deg som et sjal. Men den varmet mer enn kroppen din. Den varmet hjertet ditt … fylte det også, med en melodi som ville vare evig. (Bess Streeter Aldrich)

Julehilsener fra Anne Marie.

 

ELISABETH HAMMER:

Det nærmeste vi kommer hvit jul i Horten i år, er når det er tåke utenfor vinduene. Men innenfor glasset er julestemningen på plass. Alt er gjort klart, vi har vasket og handlet, bakt og stekt. Og når vi setter oss til middagsbordet på julaften, etter å ha varmet opp med Askepott og Disneys jul til duften av ribbe, vil julefreden senke seg over huset. I noen lange og late dager, kan vi leve i nuet og ikke la oss diktere av klokke og tidspress. Da er det jul for meg.

Jeg vil få ønske alle mine lesere en stemningsfull og fredelig jul.

Julehilsen fra Elisabeth.

 

ELLINOR RAFAELSEN:

Om dagen er det ikke så mye julestemning her i Drøbak, hvor jeg bor. Grønne plener, roser som står i blomst og et vidunderlig fuglekvitter i lune solstråler. Deilig!

Men ikke akkurat i jula!

Derfor liker jeg det når sola synker og skumring og mørke senker seg. Da kommer julestemningen snikende, for da tenner jeg lysene, da lukter det røkelse i hele stua, da spiller jeg julemusikk mens jeg pakker julegaver og skriver julekort. Jeg gjør nemlig det fremdeles, jeg. Skriver julekort.

Det er greit nok med en felles hilsen på Facebook, men jeg klarer liksom ikke å legge fra meg den gode gamle tradisjonen med håndskrevne kort med vakre motiver og personlige hilsener. Skulle gjerne ha sendt dere et, alle og en hver av dere som så trofast følger seriene mine, men da får jeg vel skrivekrampe og kan ikke skrive bøker lenger, så jeg må vel prioritere at dere skal få fortsettelsen på Veien hjem!

Men jeg må likevel få ønske dere alle en kjempefin julefeiring, med masse glede og julefred.

Stor juleklem fra Ellinor.