Det er nok mange av dere som venter spent på bok 2 av Emma & Johannes, som kommer i salg 8. august. Vi i forlaget vet hvor nervepirrende det kan være å vente og vente på neste bok, og derfor skal du få en liten gave av oss i dag: Her er et utdrag fra Emma & Johannes: Taushetsløftet. 

Emma satte seg en stund ved tårnvinduet og så ut. Tanten hadde gått til sengs, og snart ville hun selv også gjøre det. Hun var trett, men hodet var fylt av så mange tanker at hun visste hun ikke ville få sove på lenge ennå. Det var en vakker kveld med dyp, blå himmel. Solen lå blodrød i horisonten og drysset smeltet kobber over hustakene. Fra der hun satt kunne hun se båtene langs kaien. De lå side om side, som kyrne i båsene sine, tenkte hun og smilte over sammenligningen.

Averøya, hjemmet som hun elsket over alt på jord, lå ikke så langt unna. Og Olav. Hun kjente et stikk i hjertet, tanken på ham ga henne dårlig samvittighet. Er vi kjærester nå, Emma? hadde han spurt. Det fikk han aldri noe svar på, for de ble forstyrret av Dagny.

Ville hun ha sagt ja? Hun husket hvordan panikken hadde grepet henne, og tvilen. Det hadde ikke noe med Olav å gjøre, for hun var forelsket i ham. Når hun så inn i det gyllenbrune blikket, kjente hun ilinger gjennom hele kroppen. Det måtte være kjærlighet, for hun hadde aldri følt noe lignende.

Hun hadde fått sitt første kyss da hun var fjorten år. Et famlende kyss bak hesjene. Ola, het han og var dreng på Dal det året. En høyreist unggutt med klare, blå øyne. Han ble betatt av henne, og hun måtte innrømme at hun ble smigret. Men forelsket? Nei, det ble hun ikke. Olav, derimot … Hun smilte og strøk en finger over munnen. Tenkte på de deilige kyssene. Ømme kyss fylt av lengsel og respekt.

Det som la en demper på følelsene og gjorde henne usikker, var det hun måtte gi avkall på, og følelsen av å bli kneblet og fanget for resten av livet. Hun ønsket seg mer enn å føde barn og bli lenket til kjøkkenbenken. Men Olav kom til å bli såret om hun sa nei. Hun forsøkte å se ham for seg, men bildet ble forstyrret av et par strålende blå øyne som så lattermildt på henne. At hun kunne! Hun kjente skamrødmen i kinnene. Hun hadde sett karen et kort øyeblikk på kaien, ikke snakket med ham engang. For alt hun visste kunne han være en jentefut. Raskt skjøv hun bort tanken på den fremmede mannen.

Hun gjespet langt. Det var på tide å finne sengen, hun måtte tidlig opp i morgen. Til fjøstid, tenkte hun, og kjente at hun var spent på hva morgendagen ville bringe.

Klarer du ikke å vente på at boken kommer i salg 8. august? Hvis du blir abonnent, får du boken rett i postkassen – ofte før den kommer i dagligvare. Klikk her for å bestille abonnement på Emma & Johannes.