Synnøve Eriksen, forfatter av Jordbærdamene, hadde tidenes største seriesuksess med en samtidshistorie da hun debuterte som forfatter med Bergfoss for 14 år siden. Nå får serien et nytt liv på engelsk for millioner av nye lesere.
Det er en stor ære for norske forfattere å bli oversatt til engelsk og publisert på det amerikanske bokmarkedet, og vi gleder oss veldig over denne gladnyheten. Gratulerer, Synnøve!
Bok 1 er nå til salgs i verdens største nettbokhandel, Amazon.
Utdrag fra den engelske oversettelsen:
“It’s so beautiful!”
Anette turned to her daughter with enthusiasm, but Vilde only nodded her head in silence. The house was painted white. Despite its age, it seemed well kept, and oh the size of it! Anette smiled at the thought of their two-room apartment in Oslo. Apparently, the house also made quite an impression on Vilde because she finally spoke up.
“Oh dear!” she sighed when they parked next to the truck.
The movers were cooling their throats with mineral water as Anette got out of the car. A woman came out of the house to greet her, wearing a long-sleeve dress in spite of the heat.
“Hello,” she said, and looked narrowly at Anette from behind her glasses before she reached out her hand. “My name is Salstad, I am the chairwoman of the church council.”
“Anette Borge,” Anette introduced herself with a smile but the woman didn’t return it. She just gave Vilde, who was standing next to her mother, a harsh look. Fortunately, the girl got the hint and smiled charmingly at her and reached her hand toward her.
“Vilde Borge.”
Her behavior made an impression on Mrs. Salstad because she smiled briefly at her and then turned to Anette.
“First of all, I would like to explain that I only came here on behalf of the church council.” Her voice was nowhere near welcoming. She eyed Anette up and down again with a harsh look before she continued. “As you probably know, our opinions were very divided when it came to your candidacy and I would just like to point out that I am on the side which believes that your presence here is not highly desirable. In my opinion, a female pastor should be married.”
Mrs. Salstad looked at the car as if she was hoping that Anette’s husband would miraculously get out of it. But she could only see a black sulky cat lounging.
Utdraget på norsk:
– Det er jo bare nydelig!
Anette snudde seg glad mot datteren, som bare nikket stumt til svar. Huset var i to etasjer, hvitmalt og gammelt, men så ut til å være godt vedlikeholdt.
Og så stort! Hun måtte smile litt når hun tenkte på den vesle toroms leiligheten som hadde vært hjemmet deres i Oslo. Det var tydelig at Vilde også var imponert, for hun brøt endelig tausheten.
– Jøss! sa hun da de parkerte ved siden av flyttebilen.
Flyttefolkene hadde kommet frem et par minutterfør dem, og sto og avkjølte seg med mineralvann da Anette slo av motoren og de gikk ut av bilen. En kvinne, som på tross av den intense heten var kledd i en langermet, blomstret kjole, kom mot dem.
– Velkommen, sa hun og mønstret dem bak store brilleglass før hun rakte frem hånden. – Jeg er fru Salstad, formann i menighetsrådet.
– Anette Borge.
Anette hilste smilende på den fremmøtte, men den eldre kvinnen gjengjeldte ikke smilet. Isteden sendte hun et strengt blikk mot Vilde, som sto taus ved siden av dem. Heldigvis tok hun hintet, og skyndte seg å sende fru Salstad et av sine mest sjarmerende smil samtidig som hun høflig rakte frem hånden.
– Vilde Borge.
Datterens oppførsel så ut til gjøre et visst inntrykk på fru Salstad, for hun smilte fort tilbake før hun igjen henvendte seg til Anette.
– Jeg vil med én gang gjøre det klart at jeg kun har møtt opp her i dag fordi det er min plikt som formann i menighetsrådet. Stemmen var alt annet enn hjertelig. Igjen mønstret hun Anette kjølig før hun fortsatte: – Som du sikkert allerede har fått beskjed om, så har vi et svært delt syn på deg, og jeg vil medén gang si fra at jeg tilhører den delen av menigheten som helst så at du ikke kom hit. Etter min mening bør en kvinnelig prest ha en ektemann ved sin side.
Fru Salstad sendte et blikk mot bilen, som om en usynlig mann kanskje skulle materialisere seg som ved et under. Men i bilen satt bare den sorte katten, som nå var eneste passasjer, demonstrativt og furtet i baksetet.
