Mange av dere har rukket å lese Emma & Johannes 2: Taushetsløftet for lengst. I boken reiser Emma til Kristiansund sammen med sin tante Augusta for å prøve seg en uke som sydame hos henne:
Systuen var lysere og lettere enn Emma husket den. Kanskje det hadde noe med solen som strålte inn gjennom vinduet å gjøre. Augusta så smilende på henne.
– Jeg tenkte du kunne begynne med å tråkle sammen kjolen som henger på bysten.
– Tråkle sammen?
– Det er enkelt, jeg skal vise deg. Hun løftet kjolen forsiktig fra bysten. – Som du ser, har jeg festet sammen sømmene med knappenåler. Det du skal gjøre er å sy med lange sting for hånd, slik at sømmene ikke glir ut når jeg syr med symaskinen. Se her …
Hun hentet nål og tråd og viste Emma hvordan hun skulle feste tråden. Så sydde hun et par sting før hun rakte kjolen til Emma.
– Nå tar du den tiden du trenger. Emma satte seg ved bordet som sto midt på gulvet. Der la hun kjolen fra seg og førte nålen gjennom stoffet. Augusta satte seg ved symaskinen, ga henne et oppmuntrende smil og konsentrerte seg om sømmen.
Emma kjente svetten bryte ut i håndflatene, og ble redd for å sette flekker på det tynne, gulhvite stoffet. Hun fjernet nålene etter hvert som hun sydde, og satte dem på plass i nåleputen.
Hun la hodet på skakke og så på stingene. Det så rett og pent ut, men hun var likevel usikker på om det ble bra nok. Hun byttet til ny tråd og fortsatte, mens hun lot tankene fly til Averøya. Nå slapp de kyrne ut etter melkingen. Moren gikk inn og satte over kaffekjelen, før hun tok fatt på dagens gjøremål. Faren og Johannes ordnet kanskje med vinterveden, mens lillesøsteren maste om å få bli med. Hun fikk som oftest viljen sin, for faren hadde alltid vanskelig for å si nei til ungene.
Men hvordan var motene, egentlig?
Klasseskillene var store i 1911, og det gjorde seg også gjeldende i klesveien: «Vanlige folk» måtte ha slitesterke klær som tålte å brukes og jobbes i, overklassen kunne pryde seg med kniplinger og blonder uten å bekymre seg for om tøyet ville tåle hverdagens slitasje. Klærne Emma og Augusta sydde til byens fasjonable damer, falt nok i den andre kategorien!
Silhuetten var streng og korsettene trange. Man skulle ha timeglassfigur forfra, med runde bryster og hofter og en smal, smal midje. Fra siden skulle man ha en s-profil: flat mage, svai rygg og fremhevede bryster og rumpe. Det var nok mange overklassedamer som besvimte av de trange korsettene!
En kjole som ble svært populær blant overklassen, var «fiskehalekjolen». Den var så smal nederst på det var vanskelig å gå i – den ble også kalt «snubledrakt»!
Underskjørtene var forseggjorte og pyntede, og det ble om å gjøre å klare å løfte kjolen akkurat riktig, slik at underskjørtet vistes.
Kjolelivene hadde spiler i, slik at de alltid satt pent. Det ble brukt myke stoffer som lot seg drapere, slik som crepe du Chine og crepe Georgette. Det ble brukt lyse og duse farger, og mønstrene var gjerne av blomster, blader og natur.
Har du ennå ikke lest første bok om Emma & Johannes? Klikk her for å lese mer og bestille første bok helt gratis!