Mange av dere har allerede rukket å bli virkelig glade i Emma Vik og de andre i Inger Harriet Hegstads serie Emma & Johannes, og vi vet at dere venter og gleder dere til bok 3 er i salg den 3. oktober.
En ting mange av dere som har lest serien sier, er at man kommer så nær personene i boka. «Det er som om jeg har kjent dem hele livet!» skrev en leser til oss. Og vi er enige. Emma, Johannes, Augusta, Synnøve, Dagny og de andre har blitt som en del av familien her på forlaget. Når Emma er trist, kjenner vi det med hele hjertet. Og når hun er glad, gleder vi oss med henne.
I bok 3 treffer vi Emma i Kristiansund. Hun har begynt å venne seg til livet i byen og jobben som sydame, selv om hun lengter hjem til sitt kjære Averøya – til familien, havet og skisseblokken:
Emma satt ved sybordet. Foran henne lå et stoff som skulle bli til et kjoleliv. Hun plasserte mønsteret og var nøye med at det lå i trådretningen. Festet mønsteret med nåler, og kontrollerte igjen at alt stemte, før hun fant frem saksen.
Hun var trett etter en urolig natt. Møtet med Aslak hadde gått inn på henne, og hun hadde ennå ikke bestemt seg for om hun skulle fortelle om det til Augusta. Det føltes som om det lå et jernbånd rundt pannen og det flimret for øynene. Emma hadde sjelden hodepine, men når den først satte inn, ble hun både kvalm og uvel. Det var vel den urolige natten som var årsaken, tenkte hun med et sukk og kastet et blikk mot Augusta, som satt ved symaskinen. Hun var heller ikke sitt vanlige jeg denne dagen. Vennlig og høflig, ja, men Emma forsto at heller ikke hun hadde en god dag. Ansiktet var hvitt og dratt, og det lå et mørkt drag over øynene.
Emma så ut av vinduet, og kunne skimte den knallblå himmelen. En solstråle snek seg inn og lekte med støvet som ble virvlet opp fra alle stoffene som lå på hyller og bord. Det var kvalmende varmt selv om vinduet sto på gløtt. Det er nesten ikke til å holde ut, tenkte hun, og kjente lengselen etter hjemmet som en smerte i brystet. Hvis hun hadde vært hjemme, kunne hun ha tatt tegneblokken under armen og funnet et sted for seg selv i fjæra. Hun kunne ha lyttet til måkeskrik og bølgenes dans, sugd inn den friske luften og kjent solen varme.
Lengselen var som en fysisk smerte, og hun kjempet med klumpen i halsen. En tåre rant nedover kinnet og falt ned på det lyse stoffet. Raskt tørket hun den bort og kastet et langt blikk på Augusta, som satt krumbøyd og sydde på skjørtet som hørte til overdelen. Ble det en flekk? Nei, hun trodde ikke det. Emma grep saksen, og skvatt da hun hørte dørhammeren slå.
Synes du det er lenge å vente på at neste bok kommer i salg? Som abonnent får du automatisk neste bok i postkassen – ca. 1–2 uker før den er i salg i dagligvare og kiosk! Les mer og bestill abonnement på Emma & Johannes her.
