Under og etter den annen verdenskrig var det mangel på det meste, og vi nordmenn ble kløppere i å gjenbruke og finne nye bruksområder til ting. Én slik ting som fikk nytt liv og gjorde stor nytte for seg, var fallskjermsilke. Eva Stensrud, forfatteren av Skyggespill, forteller:
Under Tungtvannsaksjonen på Rjukan i 1942 hjalp ungjenta Marie Hillestad til med å gå med beskjeder til og fra motstandsgruppen. Det var fem mil hver vei, og hun risikerte dødsstraff dersom hun ble avslørt. Heldigvis gikk det bra med Marie. Hun gjemte beskjedene på kroppen eller under sykkelsetet, og kan ha reddet mange liv gjennom kurérvirksomheten sin. Etter krigen fikk hun krigsdeltakermedaljen med stjerne som takk for innsatsen. Og en liten kuriositet: hun giftet seg i en kjole sydd av silke fra fallskjermen til Leif Tronstad, han som ledet Tungtvannsaksjonen.
De bygdene i Norge som hadde flest flyslipp fra England, hadde mye fallskjermsilke. Den ble brukt til brudekjoler, dåpskjoler og festkjoler. Til og med gardiner ble sydd av silken. Den var jo både sterk og lett. Oslogjengen (medlemmer av sabotasjeenheten Kompani Linge, ledet av Gunnar Sønsteby fra 1943) fikk for øvrig sydd forsvinningsdrakter av fallskjermsilke.
Mors brudekjole
Min egen mor giftet seg noen år etter krigen, og da var det fremdeles rasjonering på en del varer, blant annet på klær og tekstiler. Så hun fikk også sydd seg brudekjole av fallskjermsilke. Den henger hjemme den dag i dag, som dekorasjon på gjesterommet.
Kreative klær
Snittet på kjoler og drakter under krigen var som følger: markerte hofter, bryster og midjer og store skulderputer. Skjørtene sluttet rett under kneet, og draktene var sterkt inspirert av uniformer. Det var viktig å rasjonere på stoffet, ikke lage noe overflødig som hetter og store ermer. Det blir sagt at bikinien ble oppfunnet på grunn av stoffmangel! Håret var gjerne skulderlangt med krøller. Man brukte digre hatter og satte opp håret med hårnåler. Nylonstrømper var det mangel på, så det var ikke uvanlig å tegne på seg en søm bak på leggen, for å la det se ut som om man bar strømper. Skoene ble ofte laget av stoff og noen ganger også av fiskeskinn. Lær var strengt rasjonert. Skoene fikk navn som «Mary Janes», en slags enkle ballerinasko med rem over, eller «Oxfords» – lave snøresko. Gensere og bukser ble populære også blant kvinner, til tross for at man sa at gensere viste «for mye» av kvinnekroppen.
