Du som leser Bare Maja, husker nok signe-treet til Tora på Åsbakken. Vi i forlaget har fått høre fra Gro, en leser som bor like i nærheten og er etterkommer av den første storbonden på «Bjørnstad», og hun kan fortelle at både treet og «Tora» virkelig fantes:

Gro er direkte etterkommer etter Christen Hellesen (1604–1680), som var mannen som gjorde Store Hvam («Bjørnstad») til den storgården den var. I dag bor hun kun en snau kilometer fra gården, og har både gamle minner og masse lokalkunnskap å dele.

Gro skriver:

Christen Hellesen var den siste leilendingen på Store Hvam. Han var den aller rikeste mannen på Romerike i sin tid og fikk kjøpe gården i 1651. Antagelig var det Christen som fikk satt opp den store bygningen på Store Hvam som brant omkring 1725 . Dette for å markere sin selveierstatus. Han brukte gården frem til 1665, da eldste sønn Helle overtok. Men Christen bodde nok på gården til sin død.

Den virkelige Tora het Eli Embretsen, og bodde på husmannsplassen Hvamshaugen (Åsbakken i Bare Maja). Hun ble født på plassen i 1797. I 1816 giftet hun seg med Nils Amundsen. Eli drev en liten butikk på Hvamshaugen hvor hun solgte nødvendighetsartikler som tobakk, kaffe og sukker.

Dessuten var hun signekjerring, og det het seg at hun var flink til å helbrede sykdommer. Når hun hadde vært ute i et slikt ærend, skar hun sykdommen inn i rogna straks hun kom hjem.

Samtidig mumlet hun besvergende: Mane vre, ut av le og inn i tre.

Rogna fikk således overta sykdommen, og det ble derfor sykt og skrantet i mange år. Men den hadde rukket å ta seg opp igjen før den dessverre ble offer for en høststorm tidlig på 1990 tallet. Det står fortsatt noen sideskudd av rogna der, så helt borte er den kanskje likevel ikke.

Det har ikke bodd folk på Hvamshaugen på over 100 år, så de husene som sto der er borte for lengst. De husene som står der nå er flyttet dit fra plasser i nabolaget.

Takk, Gro, for at du fortalte oss om Store Hvam, Eli og din forfader Christen!

Disse opplysningene og bildene  er fra boka Gamle Hvam: Storgård og museum, skrevet av museumsbestyrer Tom Jøran Bauer.