Gledelig jul! For Elise i Sønnavind er julen først og fremst barnas høytid. Det er tid for å samle familien rundt bordet, la de små få en pause fra hverdagen og virkelig kose seg med de gamle tradisjonene. Bli med når hele familien og flere til samles til julefeiring på Ringstad i 1930:
Det var en blid og fornøyd Marte, to lykkelige nygifte og en usedvanlig opplagt bestefar som tok imot alle julegjestene. Barna var elleville, og de unge visste å sette pris på gjestfriheten, rausheten og hjertevarmen på Ringstad gård. På det store kjøkkenet var det satt opp enda et langbord, og som i gamle dager strømmet duften av nybakte boller og nybakt brød mot dem fra den åpne kjøkkendøren. Det ble en usedvanlig hyggelig kveld, alle var i godt humør og glade over å være sammen. Ikke minst Sigurd, som ikke hadde sett familien på over et år.
«Jeg er helt overveldet!» utbrøt Erlend Nicolas. «Tenk å ha en så stor familie hvor alle er venner og gjerne vil være sammen!»
«Vi er’kke familie,» sa Gjøken, «vi bare trur atte vi er’e.»
Alle lo.
«Det er det samme det, Gjøken», sa Elise. «Om det er blodets bånd eller vennskapsbånd, så er de like sterke.»
Da hun slo øynene opp julaften morgen, fikk hun se store snefiller danse i luften utenfor vinduene. Hun spratt opp av sengen og skyndte seg inn til barna. «Det sner! Julesneen er kommet!»
De var ikke sene om å komme seg opp av sengen og bort til vinduet. Der ble de stående og hoppe opp og ned mens de ropte og bar seg av glede.
Turen til kirken ble like stemningsfull som alltid, selv om de ikke kunne sitte i slede. Noen kjørte bil med Peder, noen dro med hest og vogn, og noen spaserte. Det hadde klarnet opp, stjernene glitret på den klare vinterhimmelen. Jordene var ikke lenger svarte, men dekket med sne, og i det fjerne klang kirkeklokkene. Alt var akkurat slik det skulle være en høytidsstemt julaften på Eidsvoll.
Det var allerede fullt utenfor kirken. Folk hilste hjertelig på hverandre, smilte og nikket til kjente og slo av en liten prat før de gikk inn.
Det ble noen eventyrlige dager. De måtte lage tre ringer rundt juletreet for å få med alle 39, og til måltidene var det dekket to langbord. Julemannen kom, og alle fikk en liten gave. Da Tree’n så den gamle, krokryggede nissen med langt, hvitt skjegg, rød topplue og fullstappet sekk på ryggen, stirret han på ham med åpen munn før han utbrøt: «Jeg trudde det bare var eventyr, og så lever’n på ordentlig!»
Elise kjente brystet svulme av glede når hun så på alle de glade ansiktene. For de forsømte barna var nok de vonde barndomsminnene glemt i dag. Antakelig hadde fortiden bleknet for hver dag som var gått etter at de havnet i Maridalsveien.
Utdraget er hentet fra Sønnavind 66: Krisen. Visste du at som abonnent får du alle bøkene rett hjem i posten, helt portofritt og før de er i salg i butikk? Les mer om hvorfor det lønner seg å abonnere på Sønnavind.