Ingmar i Skyggespill er ikke bare en urban og tøff motstandskvinne, hun er også ei ekte Stange-jente som ikke er tapt bak en vogn i et fjøs. I bok 3, Urolig sommer, som kommer i salg i slutten av mars, får vi bli med på en grisefødsel … med en unge for mye!

Moren og tante Rose satt på hver sin taburett ved bingen der den digre purka lå utstrakt i halmen. Inger Marie listet seg bort til dem. – Hvordan går det? hvisket hun.

– To dødfødte hittil, men nå tror vi at alle er ute, svarte moren. Hun kastet et raskt blikk på Inger Marie, så vendte hun igjen oppmerksomheten mot det som skjedde i bingen.

Inger Marie fikk øye på to små, bleke kropper som lå utstrakt på siden av midtgangen. Hun bøyde seg ned og studerte dem. – Hva døde de av?

– Det er umulig å si, svarte tanten. – Men de andre virker livskraftige. Nå teller de fjorten, så det er et usedvanlig stort kull.

Inger Marie snudde seg bort fra de triste kadavrene og kikket over kanten på bingen. Purka hufset litt på seg for å gjøre det lettere for de nyfødte å nå frem til maten. – Det er akkurat nok patter, ser det ut til, observerte hun, men i det samme gryntet purka og stønnet litt, og nok en grisunge ploppet ut.

Rose sukket. – Så blir det koppgris i år også. Ja ja, en skal neimen ikke se bort fra at det kan ha noe for seg, slik situasjonen er.

Moren lo av uttrykket hennes. – Du har kassen klar, Rose. Og grisungene er fryktelig søte.

– Søte og små, og må ha mat hver time til å begynne med. Det er fint jeg har deg til å hjelpe meg, Elisabeth, men jeg hadde sant å si aldri sett deg for meg som fostermor til en gris.

– Godt at jeg ennå har makt til å forbløffe deg, Rose.

Inger Marie fulgte med mens tanten gikk inn til purka og løftet opp en av de minste ungene. Hun brant etter å komme med nyheten om faren og onkelen, men husket hva onkelen hadde sagt. – Kan de ikke bytte på å suge? spurte hun da tanten hadde tørket den lille grisen tørr, og hun fikk den i hendene.

– Niks, de lager en patteorden med det samme de begynner å suge, opplyste tanten. – Det betyr at de har faste dievorter, slik at de slipper å kaste bort tiden på å krangle hver gang de skal drikke. Og da blir det tull når det er en for mye. Du husker vel fra du var liten at kjøkkenet alltid har vært fylt av svineri?

Inger Marie nikket og lo da småen snøftet og boret det rosa trynet inn mot genseren hennes. Knut skulle ha vært her nå. Hun strøk grisungen over ryggen. Så dro hun opp den nederste kanten på genseren og brettet over dyret for å holde det varmt.

Tanten la en hånd på svigerinnens skulder. – Jeg tror vi kan overlate purka til seg selv nå, Elisabeth. Jeg kan ikke tenke meg at det kommer flere. Nå trenger hun ro.

Moren reiste seg og dro av seg skautet. – Det er faktisk første gang jeg er inne i et grisefjøs, og det har vært litt av en opplevelse, må jeg si.

– Byfruer synes ikke alltid det. Og det kommer til å lukte gris av håret ditt hvis du tar av deg skautet, sa Rose advarende.

Moren strøk et hårstrå bort fra ansiktet. – Det får stå sin prøve. Selv lukten her inne er etter hvert blitt til å holde ut.

– Alle trenger å gjøre noe nyttig, Elisabeth. Det verste som finnes er å sitte med hendene i fanget. Det har du gjort siden du sluttet på sykehuset, og det har ikke vært bra for deg. Tante Rose snudde seg mot døren. – Du har alltid vært glad i dyr. Jeg ser ikke bort fra at du kunne gjort deg som bondekone.

Moren skar en grimase. – Det er nok å tøye det vel langt, Rose. Og glem ikke at jeg har hatt barna å ta meg av.

Det ante Inger Marie at tanten hadde rett i det hun sa. Hva hadde moren egentlig fordrevet tiden med hele dagen, mens hun og søsknene var på skolen? Skrevet dagbøker?

– Du kler i alle fall overall, mor, påpekte hun. – Du og tante går Helan og Halvan en høy gang.

– Helan? Tanten hevet øyebrynene. – Pass deg nå, frøken nesevis!

Det er bare å glede seg til Skyggespill 3: Urolig sommer er i salg, for der finner du fortsettelsen!

Klikk her for å lese mer om Skyggespill på norskeserier.no.