Mandag er Årringer 28 i salg, og med den når serien et opplag på hele 1 million bøker! Vi gratulerer så mye til Yvonne Andersen, som har fått oppmerksomhet både på Facebook og i pressen den siste tiden.
For å markere har vi gjort et lite intervju med Yvonne om seriesuksessen, forfatterlivet og hvordan det føles når du må la romanpersonene dine gjennomgå vonde ting. Og til slutt deler hun en helt vidundelig oppskrift på blåbærpai – hvorfor ikke teste den, og nyte den sammen med Årringer 28?
Årringer har nå nådd 1 million trykte bøker, det er jo fantastisk! Gratulerer! Bøkene dine holder mange tusen lesere fengslet fra første til siste side. Hvor henter du inspirasjon?
Den største inspirasjonen får jeg fra leserne, at de leser og følger Årringer trofast og bare venter på flere bøker. Det gjør at jeg vil skrive historien videre!
Vi lesere blir så glad i personene i bøkene dine, og det blir sikkert du også. Hvordan føles det for deg som forfatter når det ikke går så bra for en person i serien?
Årringer er akkurat som en film som ruller over skjermen og jeg må skynde meg å skrive ned hva som skjer, hva de sier i replikker og alle detaljene. Selv om det er jeg som styrer det hele og har makten over alle folkene i den lille skogbygda Lunderskog, så blir jeg av og til preget av det som skjer.
Av og til bruker jeg meg selv som «sjelens speil» og overfører alle mine lengsler, savn, tårer og latter til de ulike karakterene i handlingen. Da kan det hende at jeg faktisk sitter med en klump i halsen og tenker: «Stakkars deg, Silja, nå er du virkelig ute og kjører. Men … jeg vet akkurat hvordan du har det nå og du kommer til å overleve!!!»
Du har tidligere fortalt at du jobber systematisk og disiplinert med skrivingen, som en vanlig 8–16-jobb. Tar du «vanlig» ferie også? Hva er ditt favorittreisemål?
Jeg er fremdeles disiplinert og har faste arbeidstider som jeg følger til punkt og prikke. Likevel føler jeg jo at jeg er min egen herre og kan styre arbeidet mitt så lenge jeg leverer manus og ligger et godt stykke foran skjema.
Denne friheten gjør at jeg kan styre unna å ha ferie i fellesferien. Da jobber jeg heller hvis jeg da ikke kan dra til en øde øy. Eller til fjellet. Jeg er ikke helt A4 og står i kø for å komme inn i fornøyelsesparker med ungene.
Nå er det bare attpåklatten, Elida på 6 år som vil være med mamma på tur og i år har hun bestemt at hun vil til Trondheim for å se Nidarosdomen. Og Nidarosdomen skal det bli en helg i mai.
Ellers har jeg nå fått DNT-nøkkel, turistforeningens hyttenøkkel, og har tenkt å gå en uke i Rondane eller Jotunheimen med kløvhund. Og så vil jeg gjerne tilbake til min barndoms paradisøy i Troms til sommeren.
Til slutt: Hva lager du når du riktig skal kose deg? Vil du dele oppskriften med oss?
Jeg har vært en skikkelig «kaffekjerring» siden jeg var 6 år, men jeg er ingen kakemoms. Likevel har jeg en husets spesialitet som jeg gjerne lager til kaffen for ekstra kos. Det er blåbærpai med blåbær jeg har plukket selv og lagret full fryseren og med vaniljeis til.
Yvonne Andersens vidunderlige blåbærpai
Ingredienser:
- 350 g hvetemel
- Litt salt
- 2 ss sukker
- 225 g margarin i terninger (romstemperatur)
- Litt vann
- 2 eggeplommer
Fyll:
- 400 g blåbær
- 1 ss potetmel
- 1 ts revet sitronskall
- Brunt sukker
- Vaniljeis – til servering
Sånn gjør du:
Sikt mel, litt salt og sukker i en bolle. Ha i smør. Smuldre sammen. Ha i eggeplommer, evt. litt vann. Pakk deigen inn i plastfolie og legg i kjøleskapet i en time for å hvile.
Sett på ovnen 200 grader.
Mos ca. 400 g blåbær sammen med brunt sukker til det er passe søtt (kan bruke hvitt sukker), ha i potetmel og sitron.
Smør en paiform og strø med mel.
Kjevle ut to tredeler av deigen og ha i formen. Ha i fyllet og lag rutemønster med resten av deigen som pensles med vann og strøs med brunsukker.
Stekes på 200 grader i 20 minutter, deretter senkes temperaturen til 180 grader og stekes i en halv time til.
Blåbærpaien skal nytes varm med vaniljeis til. Og kaffe, selvsagt, kokt på kjele!