I dag har vi en skikkelig gladnyhet! I april kommer Ingebjørg Olavsdatter av Frid Ingulstad, hele Norges favorittforfatter, i ny utgave! Denne serien ligger Frids hjerte ekstra nær, og både hun og vi er veldig glad for at bøkene om Ingebjørg endelig skal ut i butikkene!
Ingebjørg Olavsdatter er et fengslende drama fra middelalderen, en tid da kongeriket var truet av oppstand, og kirken hadde stor makt i landet. En tid da kvinner ikke kunne råde over sin egen skjebne.
Bli kjent med Ingebjørg
Året er 1352. Svartedauden har herjet i Norge og lagt store deler av landet øde. I en utpint bygd i Eidsvoll sogn lever odelsjenta Ingebjørg. Hun er ung, sterk og vakker, men lever i en tid der mennene er få – og ettertraktede.
Ingebjørg er ute og rir i skogen da hun kommer over liket av faren, som har vært savnet siden pestens dager. Blant levningene finner hun tre gjenstander som vil følge henne som en velsignelse – eller en forbannelse. Glemt er alle sorger da Ingebjørg svinger seg i dansen med Eirik fra Kolberud. De to forelsker seg og innleder et hemmelig kjærlighetsforhold. Men Ingebjørg vet at moren aldri vil tillate et giftermål mellom dem. Mor Elin har egne planer for datteren …
Slik åpner første bok om Ingebjørg Olavsdatter:
Dal i Eidsvoll sogn, dagen før Hallvardsvaka, år 1352.
Ingebjørg Olavsdatter kom ridende sydover på vei hjem til Sæmundgård etter å ha vært hos Signe-Åsta og hentet helbredende urter til sin mor. Enken Elin Tordsdatter hadde lidd av brystvondt og åndenød helt siden før jul, og både hun selv og de andre folkene på gården fryktet at det gikk mot slutten.
Signe-Åstas ord gjenlød i ørene hennes: – Forbered deg på det verste, Ingebjørg! Urtene kan kanskje hjelpe en stund, men de kan ikke gjøre henne frisk.
Hvordan skulle det gå med Ingebjørg hvis moren gikk bort? Hun var bare sytten vintre gammel, og hvordan hun skulle klare seg alene på Sæmundgård, med bare stalldrengen til hjelp, var mer enn hun kunne fatte. Hun ville ikke makte å drive gården uten tjenestefolk, og hvor skulle hun da gjøre av seg? Hva skulle hun leve av? Tankene kretset bare omdette problemet mens hun fulgte hestens bevegelser over lyng og gresstuer.
I hele vinter hadde moren forsøkt å finne et høvelig gifte til henne, men uten hell. Ugifte menn av hennes stand var enten tatt av pesten for to vintre siden, eller de hadde valgt et liv i kongens og stridens tjeneste. Moren hadde til og med henvendt seg til sin farsætt i Sverige, men der var det likedan. Det fantes ikke unge menn av høy byrd som var villige til å overta driften av en gård, aller minst en storgård som krevde mange tjenestefolk. Hadde hun enda fått tak i hjelp, skulle hun saktens ha klart å drive Sæmundgård, men nå som både drengene og tjenestejentene var borte, var det ikke tjenestefolk å oppdrive.