I Anna fra Røros danser de pols når de er på fest. I bok 4, som er i salg denne uken, finner du dette fine «kurset» i den tradisjonelle dansen når Anna skal lære Johan å danse Rørospols:

– Ta Anna du, Johan, det er hun som er den beste polsdanseren av oss. Hun har arvet rytmen etter bestefaren, ser du.

Så sto de der og ventet, han og Anna, mens bestefaren klimpret med strengene og strøk buen prøvende over dem. Heine vred seg i benken og skrattet forventningsfullt.

– Det er flere turer, som det kalles, og ulike måter å danse dem på, sa Anna. – Men du kan kanskje lære deg det enkleste først?

Hun hadde stilt seg ved siden av ham og holdt venstre hånd opp foran brystet hans. – Hold meg i hånden med venstre hånd, og så tar du den andre under armen min og holder der, sa hun.

Hånden hennes var tørr og varm. Han følte seg keitete da han kom så nær henne.

– Det første er lett. Nå skal vi bare gå ved siden av hverandre og svikte litt i takt med musikken, sa hun da bestefaren begynte å spille. Det var en sugende rytme i låten bestefaren dro opp. – Så trekker du meg inntil deg og holder bak ryggen og en arm litt løst, slik.

Han fulgte nærmest viljeløst med da hun dro kroppen hans rundt og inntil seg.

– Så svinger vi medsols! Anna snakket inn i øret hans for å overdøve musikken. Han kjente den varme pusten hennes mot kinnet.

Fortvilet forsøkte han å følge henne i svingen rundt, men kroppen føltes stor og tung og syntes å leve sitt eget liv. Han tråkket henne på tærne og måtte ta et skritt til side, ravet som var han full.

Heine skrattet høyt. Også Hjørdis måtte dra på smilebåndet.

– Vi forsøker igjen, lo Anna. – Du har da rytme i kroppen, du må bare lære deg trinnene. Kom nå, så starter vi forfra.

Andre gangen gikk det litt bedre, i det minste greide han å la være å tråkke henne på tærne.

– Du lærer fort, ropte Hjørdis oppmuntrende til ham.

Han var varm i toppen, men smilte og følte en slags lettelse over ikke å ha gjort seg helt bort.

– Og så må du lære vrangsnuen, sa Anna. – Da skal vi svinge oss motsols.

Hun stanset opp og viste hvordan han skulle holde henne. Først skulle de gå noen skritt og huske i takt med musikken. Denne gangen skulle han holde en hånd bak ryggen hennes. Så skulle han ta begge hender rundt henne, samtidig som hun holdt rundt ham.

Hun kom enda tettere på ham, og det var vanskeligere å holde den hoppende takten når de skulle svinge motsols.

Dette er da mer som en omfavnelse enn som en dans, tenkte han, og kjente hvordan rødmen skjøt ut i kinnene.

Anna fra Røros

Anna er nitten og datter av en tysk bergverksingeniør og en smeddatter fra Røros. Da faren dør i en gruveulykke i Tyskland, blir moren tvunget til å flytte tilbake til Røros med barna. Moren blir syk, og Anna lover å ta seg av broren, Heine.
Anna drømmer om egen lykke, men kan hun finne lykken uten å bryte æresordet hun har gitt sin mor?

Ledet av lengsel – bundet av et løfte

Anna kjente morens hånd om sin egen. Grepet strammet seg så det gjorde vondt.
Enda noen sekunder var det bare lyden av hvisking og mumling som kunne høres.
Helt til moren brøytet seg frem, kastet seg over båren og skrek med en fortvilelse hun visste hun aldri ville komme til å glemme.
Der og da gikk Annas verden i stykker.