Har du sett det stilige omslaget på Skyggespill 4? Der ser du Ingmar og tante Mia på kafé – i særdeles spennende og stemningsfulle omgivelser. Vi har fått Eva Stensrud til å fortelle litt mer om denne tante Mia. Hvem er hun, egentlig?
Kjære leser!
I denne boken, En duft av Shalimar, får du møte en ny karakter: Mia. Jeg skal bruke noen linjer på å røpe litt om Inger Maries ukjente tante. En tante ingen har snakket om – hva skyldes hemmeligholdelsen? Hvorfor er Mia en paria? Hvorfor har ikke Inger Marie visst at hun eksisterte?
Per angrer dypt på at han nevnte Mias navn for Inger Marie. Han, som vanligvis er en sindig, tilsynelatende avbalansert mann, handlet for en gangs skyld i ubetenksomhet. Men det var den handlingen som satte alt i gang, og når Inger Marie først får fatt i en trådende, gir hun seg ikke før hun har rekket opp hele genseren.
Mia er slett ikke den hun gir seg ut for å være…
Å finne den hele og fulle sannhet skal allikevel vise seg vanskelig, for Mia er omgitt av en mur av taushet. Inger Maries mor, Elisabeth, får sjokk når Inger Marie bringer søsteren hennes på bane – hun påstår at Mia er gal. Selv den varme og omsorgsfulle tante Rose biter henne av når Inger Marie forsøker å fritte henne ut.
Kanskje, når alt kommer til alt, burde sannheten om Mia aller helst ha forblitt en hemmelighet.
Denne motviljen mot å snakke får selvfølgelig Inger Marie til å bite seg enda bedre fast. Hun akter ikke å gi seg før hun kommer til bunns i familiehistorien, selv om det viser seg vanskelig. Kanskje, når alt kommer til alt, burde sannheten om Mia aller helst ha forblitt en hemmelighet. For saken er at Mia slett ikke er den hun gir seg ut for å være … Mer sier jeg ikke akkurat nå. 😉
Mia er en spennende kvinneskikkelse å skrive om, men hun var ikke lett å forstå seg på da jeg begynte å skape henne. Så fikk hun etter hvert liv for meg, og nå føler jeg at jeg egentlig godt kunne ha vært psykologen hennes. Etter hvert som bakgrunnshistorien begynte å tre fram, så jeg at den tilsynelatende fragmenterte personligheten hennes faktisk hang ganske godt sammen. Sånn er det av og til for en forfatter. Det må være underbevisstheten som har en finger med i spillet. Faktisk kunne jeg ha skrevet en avhandling om hvordan underbevisstheten arbeider, men det får være til en annen gang!
Hilsen Eva!
Det første møtet mellom Inger Marie og tanten blir sterkt:
Inger Marie ristet voldsomt på hodet. – Nei, sa hun hest. – Jeg er ikke Elisabeth. Jeg er Inger Marie, datteren hennes. De er tanten min.
Kvinnen i døråpningen blunket fort, og fargen forsvant fra det fremmede, men allikevel så kjente ansiktet. Fingrene grep så hardt om dørkarmen at knokene vitnet. Inger Marie kunne nesten kjenne eimen av sjokk fra den andres kropp. Eller var det sin egen lukt hun kjente?
– Mia? Stemmen kom innenfra leiligheten. – Er det Oliver som kommer tilbake?
En bitteliten kvinne kom til syne i halvmørket innenfor. Da hun fikk øye på Inger Marie, skvatt hun til. – Du gode Gud!
Mia Willander lukket øynene og presset den ene hånden mot tinningen. Det virket som om hun ble stående slik for å samle seg, som om hun trengte tid. Så trakk hun pusten dypt. – Det går fint, Agnes, sa hun hest. På ny rettet hun blikket mot Inger Marie, og fargen vendte tilbake i kinnene hennes. – Jeg beklager dramatikken, men jeg har ikke vært helt frisk i det siste. Hun støttet seg på dørkarmen med hånden mens hun slukte Inger Marie med øynene. Det var som om hun spurte seg selv om det hun så, var virkelig.
Skyggespill 4: En duft av Shalimar
En ny verden åpner seg når Inger Marie blir kjent med Mia, men forholdet er ikke enkelt. I tillegg blusser avstandsforelskelsen i Jonas opp igjen.
Gestapo strammer grepet. Døden truer den som ikke følger spillereglene, og hverdagen forandres for alle i familien. Inger Marie føler seg overvåket, og hun frykter for hva som kan skje med faren, som er blitt arrestert på ny.
– La oss smake på champagnen! Skål! Mias velmanikyrerte fingre lukket seg om stetten. Leppene hennes etterlot seg rød farge på kanten av glasset. Hun så Inger Marie inn i øynene. – For vårt nye bekjentskap. Jeg har virkelig gledet meg til å se deg igjen.
Jeg trodde dette bare var en krigsserie, men den har jo alt! Eva Stensrud på sitt beste! – Kari Mørch, storleser