Torill Karina Børnes har en litt spesiell sommer i år: Om knapt en uke er det lansering for hennes nye romanserie, Morild. Men hvordan ser forfatterhverdagen ut?

Hei, kjære leser!

Det står en pappeske på gulvet, fylt av førsteboka i den nye serien min, Morild. Den står og venter på at jeg skal dele ut eksemplarer til familie, venner og bekjente som jeg vet liker å lese bøker.

Det er en helt spesiell følelse når man har fått den første boka i hendene. Jeg ventet på den med spenning. Meldingene kom fra forlaget om at det var blitt en riktig fin bok – jeg hadde så lyst til å holde den selv og se!

Da jeg endelig fikk den – posten drølte med å sende hentelappen til meg – kjente jeg meg så stolt og glad. Jeg synes også det er blitt en riktig fin førstebok, nemlig. Så gjenstår det jo selvsagt at dere lesere liker det som står skrevet inni den. Det er jo det aller, aller viktigste!

«Mammas kontor»

Jeg skriver hver dag, og arbeidsplassen min bærer preg av at rydding prioriteres ikke – det er virkelig orden i rotet, nemlig. Bilde følger her:

Her vises egentlig bare et utsnitt av rotet, men jeg antar at dere får et inntrykk av hvordan det ser ut. Jeg har det for øvrig ganske ryddig i hjernen.

Bare for å være helt sikker på at dette virkelig er kontoret mitt har yngstemann sørget for å lime denne lappen på skrivebordet mitt. «Mammas kontor», står det på den.

Arbeidsdagen min er fra ungene går på skolen til de kommer hjem, skal gjøre lekser og fritidsaktivitetene begynner. Jeg prøver iherdig å strekke det enda litt lenger, men det er ikke lett. Fikk et spørsmål en gang om det var ensomt å skrive hjemme uten noen rundt meg, her er svaret på det: Pus holder meg med selskap!

En pus for sitt hus

Denne sammenrullete pelsbylten er altså det beste skriveselskapet man kan tenke seg. Han har fått nytt klorestativ/hus og trives veldig godt på toppen av det. Her er det nye huset hans:

Skriving tar all min tid. Det er en så stor del av meg at det følger meg overalt i enhver situasjon. Jeg er mest fantasifull og kreativ når alle har gått og lagt seg og jeg er på badet og pusser tenner, eller gjør andre forberedelser til natten. Da skjer det mange ting med heltinnene og heltene mine! Jeg antar det er stillheten i huset, og at det endelig er plass til bare romanfigurene mine i hodet mitt, som gjør at jeg finner ut så mye da.

Humoristisk strek

Ellers liker jeg veldig godt å tegne og koble av med det.

Jeg liker å tegne slikt jeg har opplevd og le av det i ettertid. Galgenhumoren tar meg i etterkant, og da tegner jeg det med en humoristisk strek. Det kommer selvfølgelig an på alvorligheten av opplevelsene. Men slike småting det går an å le av, det tar jeg gjerne for meg.

Nå er det sommer og ferien står for døren. Vi skal ikke reise så veldig langt av sted i år. Vi ferierer i Norge, på et koselig sted på den østnorske kysten. Vi gleder oss til å komme oss av gårde til sol og sommer. Kan du gjette hvorfor? Ja, det regner i Bergen. Tror vi hadde tre dager med sol i forrige uke. Det var nesten litt rart å oppleve solskinn og varme.

For en forfatter med skrivekløe er regnet egentlig ganske kjærkommet. Det er befriende å høre regnet plaske mot vinduet for da kan man likevel ikke gjøre annet enn å sitte inne og jobbe. Ugresset må lukes en annen dag. Gresset kan ikke slåes når det er altfor vått i gresset. Ungene kan ikke bade i femten grader og plaskeregn. Mor kan hamre løs på tastaturet med den beste samvittighet. Dessuten er det faktisk jobben min, selv om jeg er hjemme sammen med barna, som har sommerferie.

Men når manuset mitt er ferdig og sendt inn til forlaget, DA skal sommeren komme her til oss for DA skal jeg ha ferie!

Tror ikke værguden tar hensyn til kravet mitt, men det gjør ikke noe, for vi drar til østlandet og der er det mye mer sol enn her. Da skal jeg ta med meg masse lesestoff på stranden og kose meg med slikt som andre forfattere har svettet over!

Til neste gang, ha en god ferie, folkens!

Klem fra