ÉN UKE ETTER LANSERINGEN, og den verste/beste spenningen har lagt seg. Så gøy å være på ferie og se de første eksemplarene av den nye romanserien min, «Morild», i butikkhyllene! Det satte en spiss på resten av oppholdet.

Signeringer i august

Nå er jeg hjemme igjen og skulle vel egentlig ønske at ferien kunne vart noen dager til, men sånn er det for alle, antar jeg. Det er begynnelsen på august og litt vanskelig å erkjenne at det går mot høst. Noe av det verste med sensommeren er at grågåsa finner ut at den skal fly sørover, og det allerede i slutten av juli! Det er alltid like vemodig.

Men da er det kjekt å minne seg selv på at andre boka av «Morild» kommer ut den 21. august, og da blir måneden ganske ålreit likevel. For ikke å snakke om at mine gode feer i Cappelen Damm kommer til Bergen for å feire lanseringen av «Morild». Onsdag 9.august klokken 13.00 blir det signering på Narvesen på Harbitzhjørnet, og deretter middag på byen med Ida, Hege og Ingunn fra Cappelen Damm. Torsdag 10. august drar vi til Sartor Senter og Obs Sotra for å signere bøker der også. Det foreløpige klokkeslettet der er 12.00.

Jeg tropper også opp på et kjent marked blant strilene vest for Bergen, som kalles Langøymarknaden, for å signere og gi bort bøker av «Morild». Så om du er i nærheten …

Bokmerker

Det har klødd i fingrene i det siste. I forgårs lot jeg skriving være skriving og bestemte meg for å være kreativ på en annen måte. Jeg satte i gang med å lage «Morild»-bokmerker. Jeg skal tegne flere motiv, men foreløpig er det blitt en åttring med seil, en vadmelskledd strilekone med blåhue og kipe på ryggen, og kartet over Mydla.

Besøk på gammelt handelssted på Syltøy

I går la jeg turen til handelsstedet Storesund på Syltøy, en av øyene vest for Sotra. Det er nå et museum som drives av etterkommerne av eierne.

Handelsbrevet er fra 1886 og ble tilskrevet Peder Nilsson, som drev det sammen med kona Guri Olsdatter. I 1894 ble det postkontor der med samme mann som poståpner. Det ble det tredje poståpneriet i Fjell Kommune. Peder rodde til Møvik, og gikk deretter til Fjell tre ganger i uken for å hente og levere post. En ganske lang og sikkert mange ganger strevsom ferd i postens tjeneste!

Det kom ikke bro over til øya før i 1987, og posten kom med fergen helt frem til da.

På bildet under kan du se hvordan postkontoret på Syltøy så ut før øya ble landfast. Gjennom den lille luken ble postkundene ekspedert. Brevvekten ser du til høyre.

Jeg elsker å dykke ned i historien, og her ute på Storesund trenger vi ikke gå så langt tilbake for å finne gamle tider. Her var det mekanisk verksted med slipp, det var sildesalting her med ganejenter over tønnene på rekke og rad, fisken ble levert her for innkjøpere i Bergen, øyfolket samlet seg i butikken og slo av en prat. Handelsmannen var en driftig kar med alskens viktige verv, og det den karen sa var alltid riktig!

Etterkommerne hadde tatt vare på noe av det gamle butikkinteriøret. De hadde til og med et glasskap til bananmodning! Det står under den store, røde kaffebeholderen på bildet under.

Det var en opplevelse å se alt eierne hadde tatt vare på av utstyr og fiskeredskaper – bl.a. en fem meter lang hummerklype!

Tidligere gikk det treskoselgere rundt om på gårdene og solgte. Min svigermor kunne fortelle at moren hennes kjøpte sko av en av dem. Men disse treskoene under her kunne du få kjøpe i butikken på Syltøy for kroner 4,70 og 6,20.

 

Videre arbeid med «Morild»

Handlingen i «Morild» tar etter hvert en dramatisk vending både for Frida og Engel, og for den mest uheldige av karakterene på Mydla. Jeg røper ikke hvem! Jeg har brukt sommeren på å smi historien, i alle fall den foreløpige historien. Handlingen utvikler seg underveis, noen ganger på tvers av det jeg hadde tenkt, men som oftest til det bedre. Historien må få modne seg, lik god vin, kanskje?

I morgen er det enda mer research på gang. Da farter vi inn til byen og til Statsarkivet for å lese aviser fra 1920 og hva som var på ferde i byen, og landet for øvrig. En korrekt tidskoloritt er viktig når man skriver historiske romaner.

Teste vegetar-chips

Jeg nevnte alt som skjer av aktiviteter angående «Morild» i august måned. Det jeg ikke sa noe om er hvordan høsten kan påvirke meg i matveien. Når mørket senker seg utenfor, synes jeg at det er lettere å ty til usunne matvaner, spesielt om kveldene når man vil kose seg litt og det stormer utenfor stuevinduet.

En av mine amerikanske slektninger viste meg en oppskrift på vegetar-chips. Potetgull er en av mine største svakheter. Sjokolade er den andre av mine store svakheter, men det finnes det ikke noe fullgodt alternativ til. Veggie-chips, derimot, skal prøves! Det lages av squash i tynne skiver, som presses fri for vann, pensles med olivenolje og krydres med salt, spisskum og paprika, legges på bakepapir og bakes i ovn på 235 grader i 1 ½ til 2 timer. Om jeg liker det, skal jeg komme tilbake til det her på neste blogginnlegg! Jeg trenger virkelig noe sunnere å kose meg med nå når været oppfører seg temmelig lumsk og vått. Jeg aner ikke hvor mange kalorier det er i dette, men det ser veldig godt ut og det er sikkert sunnere enn vanlig potetgull.

Om du søker på nettet etter veggie chips squash får du opp mange fristende bilder, blant annet dette. En god bok og litt veggie-chips i skålen …

Ha en god sensommer!