Hva er det som gir forfatteren av Livet på Solhaug inspirasjon? Her forteller Torill Thorup om noe av det som gir henne påfyll i skrivehverdagen.

Min dag starter ganske hektisk med levering av to barn – én skal på skolen og én i barnehage, og når jeg kommer hjem tar jeg hundene i bånd og går en lang tur i skogen.

Jeg har hatt hundene i over seks år nå. De får meg opp av sofaen om morgenen og om kvelden. Den svarte heter Simba (oppkalt etter Løvenes konge). og den gule heter Charlie. To hannhunder som går veldig godt overens. Simba er bedagelig, hengiven, treg på innkalling, kosete og prinsen min. Charlie er rakkerungen som aldri blir voksen. Han gjør alt han ikke får lov til – bjeffe, ligge på bordet når vi er av gårde og bryte seg ut av inngjerdingen, men samtidig er han leken og vilter som en valp. Ingen kan lage slike fornøyde koselyder som Charlie!

På de daglige turene våre rekker jeg å tenke handling og scener som skal med i Livet på Solhaug. Det er på skogsturene den unnselige, gåtefulle tjenestejenta Petra har trådt frem og krevd sin plass. Hun skulle bare være en arbeidsom biperson i serien, det var i hvert fall planen, men den som leser videre vil stifte et nærmere bekjentskap med henne. Fortiden hennes er så sår og dramatisk at jeg ikke kunne la den ligge.

Med podkast på øret

Som oftest går jeg uten musikk på øret, men i det siste har jeg oppdaget podkast! Jeg hører på helse-podkasten Ingefær og podkasten Skriv en bestseller – eller en annan bok. Sistnevnte er på svensk med to kjente krimforfattere, og de gir gode og nyttige råd om skriveprosessen. Jeg har alltid vært glad i å lese, og enkelte bøker leser jeg flere ganger. Det gjelder blant annet Den andre siden av broen av Mary Lawson, Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren (den er så fin!) og bøkene til Kate Morton.

Til research bruker jeg gjerne Nasjonalbibliotekets nettbaserte bokhylle, men jeg har også kjøpt en del nyttige oppslagsverk. Sørine i Livet på Solhaug har en venninne som ferierer på en lystgård, Stillesholmen, og faren hennes møtte Iselin på Gulskogen gård. Her har jeg brukt boken Drammen – blott til lyst av Jo Sellæg. Det er et praktbind som beskriver flere lystgårdsanlegg i Drammen og omegn.

Bildebasen er god for hukommelsen

Siden jeg valgte å legge handlingen til en eksisterende gård, Egge gård i Lier, har jeg vært der og snakket med eieren flere ganger. Jeg fikk også muligheten til å ta bilder. Tidligere så jeg ikke nytten av å knipse bilder med mobilen, men det gjør jeg nå. Jeg tar bilder av spennende, tidsriktige artikler fra 1920-årene og av linker jeg skal undersøke nærmere. Etter hvert har jeg opparbeidet en god bildebase – noe som er godt for hukommelsen.

Se bilder fra den fine feiringen av Livet på Solhaug på Egge gård.

Bli abonnent på Livet på Solhaug og få første bok i serien + et flott eggesett GRATIS.