Det har gått to måneder siden Morild ble lansert, og Torill Karina Børnes har vært travelt opptatt med avisintervjuer og signeringer, parallelt med at hun skriver videre på serien. Her forteller Torill om hvordan den siste tiden har vært! 

«Jeg så deg i avisen!»

«Hei! Det er du som har utgitt en romanserie? Jeg så deg i avisen.» Den unge mannen i en av matbutikkene på det lokale senteret hilser blidt på meg da han oppdager meg stående foran bokhyllen. Og like etter er vi i gang med å snakke om lesing og ferier, og at han gjerne skulle ha lest den første boken min.

«Jeg kommer innom med noen bøker til dere,» svarer jeg, og det virker som om han setter pris på det.

Det er ikke første gang folk forteller at de har sett meg i avisene. Jeg overraskes stadig av hvor mange som har lest om meg, og det er ikke fritt for at jeg rødmer litt der jeg står og snakker om publisiteten og den nye serien min, Morild.

Man må da huske på at jeg har murt meg selv inne i to år for å skrive – og skjult meg bak det at ingen visste at jeg skrev på noe nytt – og nå kastes jeg ut i offentligheten. Det tar sin dame, det.

Men er det gøy? Selvfølgelig er det det.

Mottagelsen av Morild

Nervepirrende er vel det rette ordet på hvordan det er å lansere en romanserie. Jeg har utgitt en serie før, men det gir meg ikke mer ro i kroppen. Jeg visste ikke hva jeg gikk til den gangen jeg utga Spinnesteinens løfte. Nå vet jeg hva det vil si å følge med på grupper på Facebook for å kjenne på mottagelsen av Morild der, vet hva det vil si å bli intervjuet av aviser, og hva det vil si å møte lesere og signere bøker – og selv om alt blir tatt på strak arm er ikke magen mindre urolig av den grunn.

Men så roet jeg meg da Morild ble tatt så godt imot av alle, anmeldelsene var gode, og avisene var oppriktig interessert i å gi et nyansert, positivt bilde av romanserier generelt, av min serie og av meg.

Møtene med leserne var så hyggelige at jeg gjerne kunne ha fortsatt med det – om det ikke hadde vært for at jeg må bruke mest tid på å skrive flere bøker.

Hva var det å grue seg til?

Ikke så mye, egentlig.

Signeringer og sånt

Jeg blir stadig overrasket over den oppriktige interessen fra leserne om å møte oss, forfatterne. Ikke bare når vi signerer bøker, men på andre arrangement også. I sommer arrangerte en engasjert administrator av en populær Facebook-side for lesere av romanserier, et treff mellom forfattere og lesere i Bergen, og det var svært koselig. Treffet tiltrakk seg et titalls kjempetrivelige damer som alle imponerte med sin ektefølte interesse for litteratur, fortrinnsvis serielitteratur.

Den beste signeringen jeg har hatt må være den helgen jeg tilbrakte på Langøymarknaden i slutten av august. Markedet skjer på det gamle handelsstedet der. Det serveres kjempegode skillingsboller bakt i den gamle bakerovnen – klart jeg måtte ha, og det selges nydelig håndarbeid og kunst. Virkelig et sted der pengene sitter løst! Om jeg hadde kunnet ville jeg ha kjøpt alt det jeg så og likte.

Det gledet et spent forfatterhjerte å møte på så mange nye folk og gamle bekjente, ta en prat med dem, og attpåtil høre så mye fint om Morild. Været var strålende, så det var godt å sitte ut og nyte solen, fremfor å sitte inne i et gammelt, trekkfylt naust – selv om naustet var et glimrende bakteppe for å gi bort første boka i serien. Men da jeg kjente noen regndråper var det sporenstreks inn igjen i naustet.

I dag er allerede bok nummer tre i butikkene, og jeg lurer på hvor tiden blir av. Så fort løper tiden at bok nummer fire snart kommer til å være i salg –  og jeg må henge i og skrive! Så derfor sier jeg takk for nå, og kommer tilbake snart med nye ting om Morild og meg.

Klem fra

 

 

 

 

Les mer om Morild, bli abonnent og få første bok i serien GRATIS på norskeserier.