Mandag 2. januar lanseres kortserien Forglem meg ei, men serien har allerede levd med forfatter Stine S. Samuelsen i flere år. I dette innlegget tar Stine deg med til verdens vakreste vik og forteller om hvordan serien ble til.
Jeg var så heldig å få eie en del av Orrviken i noen år. Denne vakre vika som ligger i Strømstads kommun i Sverige, er uten bilvei og består kun av to eiendommer. Om du reiser til Østfold og finner veien til Isebakke utenfor Halden, så kan du kikke litt utover Ringdalsfjorden og få øye på den lille vika over på den andre siden.
Når en er på en slik plass, forsvinner en fra resten av verden. I hvert fall var det slik for meg. Jeg satt med beina utenfor bryggekanten og kikket utover. Det satte fantasien i sving. For hvordan var det her for lenge siden? Hvem levde i grensetraktene da Norge lå under Sverige og alle var ett folk rundt fjorden? Og ikke minst, hvem bodde akkurat i denne vika? Det var da jeg skjønte at dette måtte bli en fortelling. Og det måtte bli en lang en – med dyp kjærlighet, vemodig lengsel og drama. Det måtte bli en serieroman.
Det første jeg måtte finne ut av, var hvem som skulle bo der den gamle hytta vår nå lå og i den eldgamle stua i den andre enden av vika.
Jeg leste gamle kirkebøker fra Lommelands sogn, og fant Orrviken nevnt flere ganger. Små søsken hadde dødd her av sykdom, og noen hadde heldigvis fått blitt gamle. Jeg fordypet meg i lokalhistorie fra området. Etter hvert så jeg for meg en ung kvinne. Laura måtte få bo der stua vår nå lå. Og plutselig kom en eldre kar med trebein humpende nedover gressbakken med en gammel hest lunkende etter. Ville fikk bli Lauras kjære granne. Lauras mann, Anders, måtte være stenhogger. Iddefjordsgranitt er et solid begrep, og blant annet så er den kjente Monolitten i Vigelandsparken hogget ut fra en enorm stenblokk fra området. Riktignok en del seinere enn da Anders arbeidet i fjellet.
Sensommeren 2013 sendte jeg de første kapitlene av serien til Cappelen Damm. Jeg ble jublende glad da jeg forsto at de hadde tro på meg. Verdifulle tilbakemeldinger fra en tålmodig konsulent og forståelsesfull redaktør har vært til uvurderlig støtte.
En del av Forglem meg ei er skrevet i Orrviken. Jeg har sittet inne i den knøttlille stua og skrevet kalde høstkvelder med fyr i den lille svartovnen. Jeg har sittet ute på terrassen mange sommernetter når Laura og de andre har vært så intenst til stede at jeg ikke har fått sove. Jeg har latt blikket hvile på nattehimmelen mens tankene har lekt med handlingen videre. Ord har dukket opp og bare måtte bli skrevet ned. Men det aller meste har blitt skrevet hjemme ved kjøkkenbordet på Skedsmokorset. I og med at jeg er i full jobb, har det blitt en del lange kvelder og litt for mange seine netter i helgene.
Jeg har levd med Laura, Anders, Ville og de andre i flere år nå. Jeg tar meg stadig i å føre samtaler med en eller flere av personene i bøkene når jeg er ute og går tur med hunden, eller de dukker opp i drømmer om natten. Skjulte hemmeligheter har brått sett dagens lys, og personer har vist seg fra nye sider.
Det er stort for meg at serien nå lanseres. Forglem meg ei har blitt en kjærlighetserklæring til et sted jeg ikke lenger eier. Men gode minner varer heldigvis evig. 🙂
Veldig snart er det din tur til å bli kjent med alle i Forglem meg ei. Hjertelig velkommen inn i Lauras verden! Jeg håper du vil bli like glad i henne og de andre som jeg har blitt – at Lauras historie griper deg, og at du vil være med på hele reisen gjennom åtte bøker.
Varm klem fra Stine
Har du lyst til å abonnere på Forglem meg ei?
Bli abonnent – få bøkene rett i postkassa + praktisk multi-hammer i gave!
Dersom du ennå ikke har mottatt første bok i posten, kan du bestille den helt GRATIS her.
Og liker du best å lese seriebøkene dine på lesebrett, kan du laste ned første bok gratis på norskeserier.no. ?