Stine S. Samuelsen har tatt turen til hytta si nå i førjulstida – sammen med hunden Dexter. På hytta skriver hun videre på kortserien Forglem meg ei, som veldig snart lanseres!
Selv om jeg ikke lenger eier en del av verdens vakreste vik, finnes det heldigvis flere flotte plasser. Den nye hytta mi i Våler, Hedmark, har allerede blitt en godt skrivested for meg. En travel jobbhverdag – denne høsten som rektor – gjør at en slik plass blir ekstra kjærkommen. Og selv om de tre ungene lever sine egne liv og sjelden er med, så er fineste Dexter særdeles hyggelig selskap. Han sørger for at jeg får frisk luft og tur midt oppi skrivinga.
Om jeg nå sitter på Finnskogen og skriver, er Laura like sterkt til stede. Denne helgen har jeg måttet redde henne ut av en fryktelig knipe. Og mens jeg grunner på hva en av personene skal si eller hvordan jeg skal ordlegge meg, er det hyggelig å tusle rundt i ulltøfler og ordne litt rundt meg. Jammen meg har det ikke begynt å dukke opp noen nisser på hytta.
I Forglem meg ei er det i skrivende stund november, og vi har startet på desember. Da er det ekstra godt å kunne legge i vedkomfyren. Laura var nok ikke så heldig å ha en slik en i Orrviken, men kanskje får hun se en slik likevel? Jeg er i alle fall veldig glad i min!
Jeg har verken vann eller strøm på hytta, og jeg tenker stadig på hvordan det var for Laura på slutten av 1800-tallet. Heldige meg kan ha med vann i kanner og kjøre helt fram til døra. Skittentøy blir det ikke mye av for jeg surrer stort sett rundt i de samme klærne når jeg er på hytta. Men det lille som blir, kan jeg ta med hjem og putte i vaskemaskinen uten å måtte ro lange strekker eller fryse fingrene av meg i iskaldt bekkevann.
Når jeg er på hytta, blir jeg enda trøttere enn vanlig. Og enda latere … For selv om jeg har bestemt meg for å sitte og skrive en hel dag, er det sjelden jeg klarer det. Jeg er veldig god på å sitte i godstolen og gjøre ingenting – eller å sovne i sofaen under et ullpledd. Uansett begynner jeg å gjespe utpå dagen. Spesielt nå som det blir mørkt på ettermiddagen, er det fristende å krype tidlig til køys. Og aldri sover jeg vel bedre enn når jeg legger meg i hyttesengen. Dønn mørkt, fullstendig ro og kald vinterluft gjennom åpent vindu.
Alle gode ønsker fra Stine
Forglem meg ei lanseres 2. januar. Klikk her for å lese mer om serien.
Har du lyst til å abonnere på Forglem meg ei?
Alle som blir abonnent før 15. desember får to flotte velkomstgaver:
et vakkert ullpledd + praktisk superhammer (total verdi kr 749)!