Når jeg leser en bok, mister jeg fort oversikten hvis det dukker opp for mange personer på en gang. Derfor bestemte jeg meg for at i Forglem meg ei skulle jeg starte med noen få personer, og så skrive inn flere etter hvert.
Du vil raskt bli kjent med Laura, Anders, Ville, Augusta og Sigvart. Men kanskje legger du også merke til en rødhåret skjønnhet som er utsatt for ondskapsfullt folkesnakk. Og i et drama fra 1800-tallet må jo øvrigheta også være representert. Så gjenstår det bare å se om de hører til den gode eller mindre gode siden av folket …
LAURA er selvfølgelig hovedpersonen i Forglem meg ei. Når bok 1 starter, er hun 22 år. Selv om hun har bosatt seg sammen med Anders i Orrviken, er hun egentlig innlandsjente. Hun og faren flyttet ut til Isebakke et par år før hun traff Anders. Laura venter barn, og savner ektemannen hver gang han reiser ut på arbeid i fjellet. Når hun venter mannen hjem, går hun ned på stranden og tenner en lykt så han skal finne veien i mørket.
Laura er snill og søt, med sitt lange, brune hår og mørkeblå øyne, men fregnene skulle hun gjerne vært foruten. Innimellom er hun mer nysgjerrig enn hva godt er, og hodet er fullt av gode tanker, men også litt mye uro og engstelse. Det er som om hun føler på seg at noe vondt skal skje.
ANDERS er en knakandes kjekk stenhogger med sine lyse krøller og blå øyne. Han lengter seg sjuk etter Laura når han er på arbeid i fjellet. Innimellom blir han litt oppgitt over kona når fantasien hennes springer løpsk – og spesielt når hun lurer på hva broren hans, Sigvart, har av hemmeligheter. Anders gleder seg stort til å bli far, og rister litt på hodet når Laura kjenner seg sikker på at det er en gutt hun bærer under hjertet. Selv ser han for seg ei jente som ligner på moren sin.
Anders liker dårlig at Laura er alene i vika mens han er på arbeid i fjellet. Helst ønsker han at de skal få rom i brakka der han arbeider. Han er bekymret for at noe skal hende mens han er vekk, og vil at de skal flytte. I alle fall om vinteren, da isen gjerne legger seg på fjorden og det er tungvint og farlig å ferdes rundt.
VILLE er Lauras gode granne i Orrviken. Denne eldre mannen var en gang en staut arbeidskar, men etter en forferdelig ulykke lever han et stille liv i det eldgamle huset sitt i vika. Heldigvis har han godt selskap i hesten Brunen, som har vært en kjær følgesvenn i mange år. Selv om Ville er en jordnær kar som ikke lar følelsene komme til overflaten, sier han innimellom ting som gjør at Laura forstår at han bærer på noe tungt. Noe han ikke vil si noe om.
AUGUSTA er fødekone, bosatt på Svartejan litt lenger inn i fjorden (blå ring på kartet under). For å tjene noen ekstra øre, selger hun og sopp og bær på torget i byen. Hun har lovet å hjelpe Laura under forløsningen, selv om fortellingene hennes om fødsler som har gått galt, skremmer Laura. Augusta er klok og velvilligheten selv, men kan være både sta og skarp. Og når Laura ser noe hun undrer seg over inne på kammerset hennes, blir Augusta illsint.
ORRVIKEN – VERDENS VAKRESTE VIK
Orrviken ligger på svenskesiden av fjorden. Ser du på kartet her fra 1905, har jeg ringet rundt Orrviken med rødt. Da jeg skulle skrive Forglem meg ei, måtte jeg velge ett navn for den langstrakte grensefjorden. Den har forvirrende nok tre ulike navn. Er du i Sverige, er det enkelt. Da heter hele fjorden Idefjorden. Men er du i Halden (tidligere Fredrikshald/Frederikshald) og drar utover fjorden mot Gamle Svinesund og Sponvika, heter den Ringdalsfjorden. Reiser du innover i landet fra Halden, heter den Iddefjorden. Skulle jeg ha brukt alle tre navnene i serien etter som hvor Laura og de andre befinner seg til enhver tid, hadde det gått i ball for både deg og meg. Det ble derfor naturlig å bruke Iddefjorden. Så får jeg heller håpe at østfoldingene tilgir meg! 🙂
Har du lyst til å abonnere på Forglem meg ei?
Alle som blir abonnent før 15. desember får to flotte velkomstgaver:
et vakkert ullpledd + praktisk superhammer (total verdi kr 749)!
