Mens det fortsatt var vanlig å slakte både sau og storfe hjemme på gårdene, som Anna fra Røros gjorde sammen med nabokona, var surpølse en del av kostholdet i Røros-distriktet.

Til surpølse brukte man «skrap-kjøtt», dvs. kjøtt fra hode og andre deler av dyret som ellers ikke hadde så mange bruksområder. Dette kjøttet ble blandet med fett (talg) og byggryn, for å drøye kjøttet. Det ble stappet i naturtarm, hengt varmt, gjerne over vedovnen, i noen dager. Det satte i gang syrningsprosessen. Siden ble pølsene hengt på stabburet. I våre dager fryses de ned.

Det å lage surpølse fra bunnen av, kan være en utfordring. Ønsker man å gi seg i kast med det, anbefales at man søker råd fra noen lokalt som har erfaring.

Heldigvis får man i våre dager kjøpt surpølse ferdig fra frysedisken. Flere produsenter i Røros-distriktet tilbyr dette, og vi vil anbefale surpølse fra Røroskjøtt. Den består av storfekjøtt og kjøtt av lam i forholdet 3:1, og har noe mindre fettinnhold enn det som nok var vanlig i gamle dager.

Du trenger:
250-300 g surpølse per porsjon
Kålrot
Mandelpotet
Tyttebærsyltetøy, og eventuelt ertepurre.

Slik gjør du:

Mandelpotet og kålrot kokes myke i lettsaltet vann.

Surpølse selges i «ringer» som ikke skal deles opp. Legg hele ringen i stekepanne. Start på moderat varme og øk forsiktig på varmen etter hvert. Forsøk å unngå at skinnet sprekker. Innholdet i surpølsa skal koke (fettet bobler). Snu pølsa et par ganger underveis. Skinnet skal være sprøtt og retten servers så varm som bare mulig, på tallerkener som også er varmet på forhånd.

Server med tyttebærsyltetøy. Noen bruker også ertepurre som tilbehør.

Drikke er øl, gjerne mørkt øl, og en dram til de som ønsker det.

Vel bekomme!