Hei, kjære lesere!

Til jul fikk jeg et fitnessarmbånd og et par Sport Coach-ørepropper. Stilig, tenkte jeg, nå er det bare å slenge meg rundt og spenne på meg turskoene. Jeg stilte fitnessarmbåndet inn på åtte tusen skritt og mente at det kanskje var i minste laget. Hadde jo tross alt gått opp to kilo bare i julen, så egentlig burde jeg stille det på minst femten tusen.

Jeg erfarte imidlertid fort at åtte tusen skritt faktisk er ganske mye og at de daglige turene må strekke seg over flere kilometere. Hadde jeg bare hatt en hund! Nå labber jeg bare av gårde – forsøksvis hver dag – uten mål og mening, føles det som. Siden jeg ikke har hund, men katt, fikk jeg et forslag fra en vittig sjel at jeg skulle følge etter katten når den var ute, da kom jeg sikkert raskere opp i antall skritt. Tja … Katter er ganske bedagelige dyr, og når de er ute trasker de ikke så langt. De vokter heller på musehull og holder øye med nabokatten, og det blir det ikke så mange skritt av.

I dag har jeg vært aktiv med sånt som inkluderer hodet, men ikke beina, og ergo har jeg litt av en tur foran meg senere! Men det gode med turer er at hodet klarner, og utfordringer med manus løser seg som oftest i løpet av turen. Det er ganske utrolig hvor mye handling jeg finner på i løpet av de noen og tusen skrittene ute i det fri. Og så føler jeg meg så mye bedre etterpå, både kroppslig og mentalt. Og underveis når man har nådd målet med antall skritt, vibrerer armbåndet og skjermen fyrer av både raketter og stjerner som belønning.

Neida, armbåndet er ikke stress, det er en motivator!

Forsinket julenisse

Julen kom visst litt sent for meg, for jeg fant ut at jeg skulle gi bort noen bokpakker etter jul, faktisk andre uken i januar. Bedre sent enn aldri! Så – på med nisselua og lyse ut en konkurranse på Facebook-siden min. 🙂

Jeg kåret fem vinnere som fikk de fem første bøkene av romanserien min, Morild. Bøkene er vel egentlig ikke som julegaver å regne, alle vet hva de får og alle måtte svare på et spørsmål for å få gaven, men jeg håper at jeg kan glede vinnerne like mye som en overraskelse under treet gjør. Det var fint, og litt spesielt, at vinnerne befinner seg over hele landet – på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i nord.

Og så er det bare å glede seg til at alle får bøkene i posten!

Skrivelyst

Det er muligens en utslitt klisjé at man starter med nye, blanke ark og ny giv ved inngangen til det nye året, men jeg føler at det er ikke helt feil heller. Det kan ha med vintersolverv å gjøre, at det sakte, men sikkert blir lysere – og før vi vet ordet av det er det vår!

Nyttårsforsettene mine er ganske enkle, først og fremst å komme meg ut på tur hver dag og dernest benytte meg av medlemskapet på et visst treningssenter, og sist, men slett ikke minst, skrive masse og skape enda mer. Og hygge meg sammen med de jeg er glad i.

Da blir det et godt nytt år for meg. 🙂

Ha et fortreffelig 2018, alle sammen!