14. februar er dagen for hjerter, sjokolade og søte kjærlighetserklæringer. Vi har derfor tatt et dypdykk i arkivet og funnet de mest romantiske serieøyeblikkene! 

Det finnes mange ulike forklaringer på hvorfor vi feirer valentinsdagen, og noen er mer romantiske enn andre. Siden vi tross alt er i det romantiske hjørnet, velger vi å gjenfortelle den søteste:

Presten Valentin skal ha levd i Roma i det tredje århundre, under keiser Claudius den Onde. Keiseren ønsket å styrke hæren og fikk det for seg at gifte menn var dårlige krigere. Dermed fikk ingen prester lov til å smi noen i Hymens lenker. Valentin blåste imidlertid i dette forbudet og giftet unge elskende i all hemmelighet. Dessverre ble ulydigheten hans oppdaget, og Valentin ble fengslet og drept for sin trass 14. februar i år 270. På sin dødsdag skal Valentin ha skrevet et brev til fengselsvokterens datter, som han hadde forelsket seg i, og brevet var signert Fra din Valentin ….

Mest romantiske serieøyeblikk
Seriebøkene er fulle av yrende forelskelser, umulig kjærlighet og følelsesladde møter, og noen scener gjør et ekstra sterkt inntrykk på oss. I oktober 2011 hadde vi en konkurranse her på bloggen, hvor vi kåret det mest romantiske serieøyeblikket. Vi fikk inn mange gode forslag, men det var tre scener som skilte seg klart ut og som veldig mange husket. I forbindelse med valentinsdagen passer det godt å mimre tilbake og lese vinnerscenene igjen. Det er bare å finne frem lommetørkleet! 

1: Når Ola står opp fra de døde i Fossefall 21

Amalie rettet på håret, som var utslått, og gikk sakte mot ham. Selv om hjertet dunket hardt, og selv om bena skalv under henne, så hun rett på ham uten å blunke. Hun var to skritt fra ham da Ola sprang mot henne, slo armene rundt henne og løftet henne opp i været.
«Amalie, min Amalie,» hvisket han inn i håret hennes.
Amalie begynte å gråte. Armene hans om kroppen hennes satte i gang sterke følelser i henne, følelser hun ikke hadde kjent på lenge.
«Du er endelig tilbake,» gråt hun og snuste inn duftene av ham. Hun klamret seg til ham, klarte ikke å slippe, ville være i armene hans for bestandig.
«Jeg er så lei meg,» sa han lavt og trakk seg litt bort. Han løftet haken hennes, og det sitret i henne av berøringen. Hun sank inn i det varme, gode blikket.

2: Kjærlighetsscenene mellom Trond og Maren i Morshjerte (her en scene fra bok 1)

Maren snudde seg mot ham, dyttet ham bakover i høygropa og la seg halvveis over ham. Hun kjente varmen fra kroppen hans gjennom blusen. – E orker ikkje tenkje på det no, hvisket hun. – Akkurat no er det da berre du og e.
Han hadde visst tenkt å si noe mer, men de heftige kjærtegnene hennes fikk ham til å glemme det. Pusten hans gikk tungt, og hendene hans strøk og strøk over ryggen hennes. – E vil sjå deg uten kle, hvisket han brått mot kinnet hennes. – E har alder sett deg naken.
Det søkk i Maren. En søt kiling bredte seg i underlivet hennes. – Sjå meg naken? hvisket hun knapt hørbart.
– Ja, sa han hest. – Det er hett nok til det her i dag.
– Da vil e sjå deg òg.
Uten å svare begynte han å kneppe opp skjorta. Maren satt et øyeblikk stille og så på ham. Han mente det, tenkte hun med hamrende hjerte – han ville at de skulle være nakne!

3: Når Ingebjørg og Folke endelig får hverandre i Ingebjørg Olavsdatter 28

Først da de var på hjemveien og Folke plutselig stanset hesten, skyndte seg av og hjalp henne ned, gikk det for alvor opp for henne at han var hennes husbond og hun var hans hustru, inntil døden skilte dem ad. Hun kastet seg om halsen hans, lo og gråt om hverandre, skammet seg over de dumme tankene, kysset ham og lo igjen.
«Jeg elsker deg.» Stemmen hans var lav og rusten. «Jeg elsker deg høyere enn mitt eget liv.» Han kysset henne, så la han til: «Et kort øyeblikk ble jeg overmannet av forfengelige tanker, jeg tenkte at du skulle hatt brudekone av gull og brudekjole av silke og fløyel, vi skulle hatt brudefølge som ville ha snodd seg fra Eidsvoll til Dal, med fløytespill og fele, trommer og giger, og hele verden skulle ha jublet for min vakre, dyrebare brud og for vår lykke. Men i neste øyeblikk slo jeg tanken vekk og tenkte at det ytre umulig kan spille noen rolle når vi har fått det aller viktigste. Det eneste som betyr noe, er at du er min og jeg er din, i all evighet.»