HURRA! 20. august lanserer vi en ny serie! Skjebnestier har handling fra Hadeland, og historien begynner i 1910. Forfatter Pia Pedersen bor selv på Hadeland, og hun har alltid drømt om å bli forfatter. Endelig har drømmen gått i oppfyllelse, og her forteller hun hvordan serien ble til!
Jeg har alltid hatt livlige drømmer, og det er slett ikke alle som handler om meg selv eller noen jeg kjenner. Ofte er det helt «nye» personer som dukker opp, og handlingen som utspiller seg har lite å gjøre med livet mitt ellers. Det er rett og slett som å se en helt ny film!
Er det da rart jeg gjerne vil sove litt lenger når klokka ringer?
Spiren til Skjebnestier kom også til meg i en slik drøm for mange år siden. Kvelden før hadde jeg sett en dokumentar på TV om børskrakket på Wall Street i 1929 og den store depresjonen i årene som fulgte.
Drømmen jeg hadde, handlet om ei ung jente med langt, lyst hår og blå øyne. I grunnen lignet hun ganske mye på Lovise.
Jenta var norsk innvandrer i USA og bodde sammen med sin far i New York da børskrakket inntraff. Faren mistet alt, og sjokket førte til at han ble sengeliggende med store brystsmerter. På dødsleiet fortalte han en lenge bevart hemmelighet: Han var egentlig ikke hennes far, men onkel. Moren hun alltid hadde trodd var død, hadde aldri reist sammen med dem til Amerika. Det var meningen at hun skulle komme etter, men han ante ikke hva som hadde skjedd med henne. Hun hadde aldri svart på brevene hans.
Da faren (eller onkelen) døde, skrapte jenta sammen det siste de hadde av penger og kjøpte en billett med båten over til Norge. Det hele endte med en ganske så irriterende ringing av vekkeklokken, akkurat idet jenta nådde en gammel og fattigslig stue et sted i Norges skoger.
Men hva i all verden har dette med Skjebnestier å gjøre, lurer du kanskje på nå? Har ikke den handling fra Hadeland i 1910?
Jo, og akkurat det er et godt eksempel på hvor mye en historie endrer seg underveis! Etter drømmen rablet jeg selvfølgelig ned handlingen. Jeg begynte til og med på det første kapittelet til en bok. Det her var jo ordentlig spennende! Men så hadde jeg ikke tid til å fullføre. Dette var heller ikke første gang en av drømmene mine ble til et halvt kapittel på PC-en.
Da jeg til slutt bestemte meg for å sette i gang med skrivingen på ordentlig, hadde jeg flere påbegynte fortellinger å velge mellom – men det var historien om jenta i New York som fristet mest!
Jeg hadde skrevet nesten en halv bok da jeg plutselig innså at jeg hadde begynt på feil sted i historien. Dette ville helt klart passet bedre som siste bok i serien. Så da var det bare å begynne på nytt!
Du kan forresten ta det helt med ro, for jeg har selvfølgelig ikke røpet slutten. ?
Historien har nemlig fortsatt å vokse og utvikle seg underveis. Faktisk har den forgreinet seg utover akkurat slik jeg ser for meg at skjebnestier gjør. Den ene retningen fører kanskje til målet (hvis du har et mål, da), men om du tar en stikkvei kan du fort ende opp på et helt annet sted enn det du opprinnelig hadde planer om.
Jeg kan godt røpe at både Lovise og broren drømmer om å reise til Amerika, men kommer noen av dem seg dit noen gang, tro?
Vel, den som leser får se!
Noen ganger vet jeg faktisk ikke selv hva som blir neste trekk. Å skrive en serie er egentlig litt som å glemme av en bolledeig du har til heving. Gjerne en du allerede har hatt litt for mye gjær i …
Beste hilsen fra Pia
Vil du abonnere på Skjebnestier?
Blir du abonnent i dag, får du første bok i abonnementet GRATIS!
KLIKK HER FOR Å ABONNERE.
