Stemningsrapport fra Nesodden – et lite sommerparadis!

Kjære leser,

I skrivende stund holder jeg på med nest siste bok i Skyggespill. Jeg elsker å skrive denne serien, selv om den er temmelig krevende på mange måter, blant annet når det gjelder research. Jeg bestreber meg på å skrive det som er sant – og jeg trenger så visst ikke dramatisere, for bakteppet for serien, annen verdenskrig, er dramatisk nok i seg selv.

Selv om handlingen er lagt til krigsårene, dreier mye seg om kjærlighet og mellommenneskelige forhold, Men aller best liker jeg å skrive om frekke og freidige damer. Hovedpersonen min, Inger Marie, er forholdsvis skikkelig, mens Sisken, venninnen hennes, er mer enn drøy på mange måter og morsom å skrive om. Jeg kommer virkelig til å savne disse damene når jeg er ferdig med siste bok. Ikke minst kommer jeg til å savne Aksel og Per, karer jeg gjerne skulle ha kjent selv! Serien blir på fjorten bøker, og bok nummer åtte er i salg nå.

Mitt kjærlighetsforhold til Nesodden

Jeg har lyst til å skrive litt om Nesodden i dette blogginnlegget. Egentlig er det et paradoks å reklamere for hvor flott vi har det her, for da risikerer jeg jo å trekke enda flere mennesker hit, og vi begynner å bli ganske mange – 19.000 i 2017. Men jeg tar sjansen, en og annen leser er det vel plass til. 🙂 Vi er jo en kultur- og kunstnerkommune!

For dere som ikke vet det; Nesodden er ei halvøy som stikker nesa si langt opp i Oslofjorden og nærmest snuser på Aker Brygge. Vi er landets største pendlerkommune, og hver morgen og ettermiddag strømmer hundrevis av travle arbeidsmaur ut av fergene i begge ender av ruta. Turen tar 25 minutter, og den tiden bruker mange effektivt. De leser, sladrer om og med naboen, jobber eller dupper av. På lørdager er fergene tidvis en eneste stor lekeplass for unger i alle aldre, og da er det ikke mye ro å finne. 🙂 Å komme fra byen med båten er som å tre gjennom Narnia-skapet, og skuldrene senker seg.

Jeg har bodd på Nesodden siden 1987, da jeg som ferdig uteksaminert cand. philol fikk jobb på Nesodden videregående skole, hvor jeg jobbet til jeg begynte å skrive bøker. Jeg glemmer aldri den dagen jeg skulle på husvisning på Hellvik/Berger. Henrykkelsen da jeg rundet svingen ved Hellvik brygge – og forelsket meg pladask. Vi fikk huset, som jeg også elsket fra første stund, og det ble starten på mitt kjærlighetsforhold til Nesodden. Siden flyttet jeg til Fjellstrand, til en bolig ved et tjern, nesten i skogen, og her har jeg en skrivestue med utsikt over tjernet. I den stua ble Storgårdsfolk til – hele 60 bøker! Som jeg savner Johanna og gjengen! Nå skal serien også leses inn som lydbok på Storytel. Jeg har hørt en leseprøve, og den var bra. Dessuten er serien solgt til USA, nærmere bestemt til et lite forlag på Hawaii! Det er litt gøy å tenke på.

Men tilbake til Nesodden!

Nesodden er en grendekommune, men det blir mer og mer sentralisert her, særlig på Fagerstrand og i Tangen-området. Husprisene fyker i været også. Det var ganske billig her da vi kjøpte hus, men slik er det ikke lenger. Folk får stadig øynene opp for alle kvalitetene som finnes her ute, blant annet masse kunstnerisk virksomhet, kulturaktiviteter, koselige grender, hyggelige mennesker, sangkor, treningssentre, gode butikker og vinmonopol. Kanskje litt få butikker, da. Jeg savner blant annet en skikkelig rørlegger- og elektrikersjappe.

Men vi har vakker natur! Skogen! Sjøen! Tjernet! Fantastiske løyper om vinteren – når vi har vinter.

Jeg går tur i skogen så ofte jeg kan. Nå om dagen med myggspray i lomma, men ellers pleier ikke myggen å være så plagsom. Det er verre med hjortelusflua om høsten, men det er gudskjelov lenge til. Før, mens jeg hadde hest, red jeg også. Nå blir det sjelden tid til det, selv om vi så å si har hester på soverommet. (Naboen har nemlig stallen tjue meter fra huset vårt.)

Jeg har alltid elsket vann. I 2002 tok jeg dykkersertifikat (dykkingen ligger litt brakk om dagen), og i fjor tok jeg vått-kurs for kajakk. Jeg har også kjøpt meg luftkajakk – det vil si to – da kan jeg invitere med meg en venninne på tur. (Luftkajakk er ikke det samme som luftgitar, altså. Den finnes på ordentlig). Og i år har jeg splæsja ut på en ny badebrygge, tro det eller ei. Totalt ufornuftig, men helt fantastisk. Den ligger på tjernet og kan hoppes fra, soves og leses på, tas spa ifra, dessuten gjøres yoga på (selv om den gynger). Av og til sitter jeg med et glass vin og nyter synet av øyenstikkerne som leker over vannflaten og noen ganger blir spist av fisk. I slike dramatiske øyeblikk hender det jeg får ideer til krimboken jeg skal skrive når jeg er ferdig med Skyggespill.

Jeg føler meg virkelig utrolig privilegert som kan leve slik jeg gjør: som skriver bøker som folk til og med vil lese!

Det som er positivt, er at på Nesodden TAR TING TID. Og takk for det!

Kjære leser, nyt den norske sommeren fra brygger og svaberg og bykafeer og torg!

Glad og travel sommerhilsen fra Eva