Hei, alle lesere!

Det er en noe underlig sommer. Jeg har ingen ferieplaner. Forglem meg ei er ferdigskrevet, og jeg savner allerede Laura og de andre i Orrviken og på Svartejan. Men denne sommeren også er vemodig av en annen grunn. Det er den siste på stedet der jeg har vokst opp og bodd mesteparten av mitt voksne liv. Dexter og jeg går våre siste turer i skogen der jeg har trasket så uendelig mange ganger.

Dexter gleder seg alltid over avkjølende bad i tjernet vårt. Selv er jeg altfor pysete til å bade når jeg ikke kan kjenne bunnen under beina mine. Jeg står trygt på land og kaster pinner uti til en ivrig badehund.

Men selv om det er en underlig sommer, kjennes det samtidig godt og riktig ut. Akkurat som Laura skal gå videre i sitt liv, skal også jeg det. Til høsten flytter jeg og min kjære til denne vakre plassen på Feiring.

Skogstjern blir byttet mot Mjøsa. Og jeg får endelig oppfylt drømmen min om å bo i et eldgammelt hus på et småbruk. Med katter, hund og sau. Og kanskje noen høner.

Det kan være godt å «bare» være hjemme en sommer og. En må ikke alltid gjøre så mye. Nyt og slapp av. Les en god bok eller flere – og drøm deg bort hvor enn du befinner deg.

Varm sommerklem fra Stine