Min uke: Torill Thorup

Mandag

Denne uken begynte med en god arbeidsøkt. Jeg skisserte handlingen til den neste boken jeg skal skrive, bok nummer 16 i Livet på Solhaug. Tittelen kom raskt på plass, Når lyset slukkes. Jeg er avhengig av å ha en god disposisjon. Hvis jeg har en dårlig dag – har lyst til å bare lese en god bok eller reise på besøk – så står det svart på hvitt hva jeg må ha ned på papiret. En grundig skisse gjør også at jeg tidlig kan se hvilken cliffhanger som fungerer best. Ofte er det jo slik at forfatteren må legge ut tråder for å gjøre avslutningen spennende og troverdig.

Jeg ønsker at alle bøkene mine skal inneholde varme. Det hadde jeg i bakhodet da jeg planla hvert kapittel. Jeg tror dette er den mest følelsesmessige boken jeg noen gang kommer til å skrive! Her blir det tårer av sorg og glede. I tillegg skal en karakter ut – og en ny karakter inn.

På sengen samme kveld leste jeg videre i Klokkemakerens datter av Kate Morton. Jeg liker bøkene hennes svært godt, spesielt Den glemte hagen.

Tirsdag

Som alltid begynner dagen min med levering av barn på skole og i barnehage. Deretter går jeg en god tur i skogen med hundene mine. Jeg bruker gjerne gåturen til å få nye ideer, men siden jeg hadde planlagt handlingen til neste bok, kunne jeg tillate meg å lytte til Storytel. Forleden hørte jeg bok 1 i Sagaen om Isfolket, men denne gangen på engelsk, Spellbound. Jeg må trene opp engelskkunnskapene mine, de har ligget brakk siden 1992 (!), og da var det lettest å begynne med en bok jeg kjenner godt til fra før.

Denne dagen skrev jeg første kapittel i bok 16. Jeg føler at jeg er kommet godt i gang!

Onsdag

Jeg føler at jeg er kommet i en god flyt. Denne dagen kom kapittel 2 på papiret. Det ble på nesten tre tusen ord.

Iselin og Sørine fra Torills populære serie om livet på Solhaug.

Torsdag

På torsdag begynte jeg på kapittel 3, men klarte ikke å fullføre. Det var en del detaljer jeg måtte finne ut av. Jeg ble ferdig med å lytte til Spellbound, og jeg fortsatte med Saken mot Abelone. Abelone bodde i Vaterland, og i 1893 ble hun beskyldt for å drive med rufferi, altså hallikvirksomhet. Jo mer jeg lytter til historien, desto mer forstår jeg kampen det var for å overleve i Kristiania på den tiden. Akk, så mange kvinneskjebner!

Fredag

Mannen min arbeider i Alingsås i Sverige fra søndag til torsdag. På fredager har han fri. Det er ikke er så lett å arbeide flittig når han er hjemme. Jeg synes jeg ser ham så lite, og denne fredagen bestemte vi oss for å reise på Boligmessen i Drammen. Det er nemlig slik at vi har solgt huset som vi trodde vi skulle bli gamle i … Nå bygger vi hus! Hvorfor selge og bygge når vi utgangspunktet hadde det bra i min manns barndomshjem? Jo, det er fordi det i vår gate ikke er en eneste unge på alderen til veslejenta vår. Nå flytter vi nærmere sentrum – og i det boligfeltet er det, så langt jeg har oversikt over, seks unger på hennes alder. Hvem husker vel ikke hvor fint det var å springe ut døren og møte en flokk med lekekamerater?

Lørdag og søndag

Det er sjelden jeg arbeider i helgen. Det lar seg simpelthen ikke gjøre med en aktiv fireåring. Dessuten vil jeg jo være sammen med familien. Selvsagt hender det at jeg må gjøre det. Det er som oftest når jeg får korrektur på en bok som snart skal gå i trykken. Å lese korrektur er en lærerik prosess – jeg skriver alltid ned feilene språkvaskeren har kommentert. Jeg vil jo unngå å gjøre den samme feilen igjen.

Denne helgen nøt vi de siste høstdagene. Vi gikk tur sammen, og Emmeli og jeg bakte smuldrepai med frukt. Oppskriften finner du på Det søte liv.

Smuldrepai fra Det søte liv. Foto: detsoteliv.no

Emmeli er svært glad i å bake; hun bruker alle tenkelige og utenkelige ingredienser (saft, krydder, mel og såpe …), men nå fulgte vi en oppskrift. Hun kuttet frukt med stor iver, men mest stas var det å prøvesmake på deigen. 🙂

Jeg ønsker alle mine lesere en god vinter. Ja, det kan jeg si nå – her laver snøen ned!

Klem fra Torill

Livet på Solhaug 10 er i salg 26. november!