Leser du Papirslottet, Skjærgårdsliv eller Jordbærdamene? ? Her er årets julehilsener til deg fra May Lis Ruus, Jeanette Semb og Synnøve Eriksen! ✨??
Kjære lesere!
En kveldstur i julepyntede Bergen fikk meg til å tenke på julen i gamle dager. Mange vinterkledde mennesker som studerte fine, håndlagede varer i bodene på julemarkedet, en spillemann som sang julesanger og midt i sangen takket for mynten jeg ga ham, den søte duften av smultringer, og fornemmelsen av snø i luften.
Det er 2018, men stemningen kunne nok Celia i 1808 ha kjent igjen. Forventningene, lysene i mørket og gleden over tradisjonene som lysner den mørke tiden vi er i, har nok de som levde før oss, også kjent på og gledet seg over.
Hjemme er pepperkakehus er montert og bygget, lysene i treet utenfor er tent. Noen gaver er i boks, julebesøk er avtalt. Jeg håper det blir en avslappet, rolig jul med familien og kattene vi skal passe i kattepensjonatet vårt.
Jeg har til og med plottet inn noen fridager i kalenderen i juledagene, der jeg ikke skal skrive.
Ønsker alle boklesere en riktig god jul. Ta vare på hverandre og nyt de gode øyeblikkene.
Juleklem fra May Lis
Kjære lesere!
Nå nærmer julen seg med stormskritt, og jeg er mindre stresset enn jeg bruker å være. I år føler jeg at jeg har kontroll på julegavene, de fleste er i havn, og julekortene er sendt. Jeg har fortsatt et barnlig forhold til julekort, jeg elsker å få og gi bort julekort. Vi henger dem opp i stua på en lenke, og så koser vi oss med å titte på dem gjennom hele julen. Men hvert år blir det færre og færre kort dessverre, flere og flere går bort fra denne hyggelige tradisjonen. Trist for oss som synes at julekort er noe av det beste med julen. Men datteren min Ida på 13 år, og jeg, har en plan i disse julekortkrisetider. Vi har plukket frem gamle julekort fra kjente og kjære, og har hengt dem opp i stua. Vi har nemlig tatt vare på alle. Og så har vi noe hyggelig å se på likevel.
Julaften feirer vi alltid hjemme. Jeg står opp i otta som jeg bruker å gjøre, og skriver litt på Skjærgårdsliv, før resten av huset våkner. Det er bok 38 som er ute i handelen nå, og bok 43 blir altså siste bok i serien. Jeg har bare tre bøker igjen å skrive. Må innrømme at det er trist og vemodig å skulle avslutte historien om Josefine og de andre karakterene i Skjærgårdsliv, men alt har en ende, og denne historien er snart ferdig fortalt. Og så har jeg flere bokprosjekter som venter på å se dagens lys.
Julaften formiddag spiser vi risgrøt, og da gjelder det å finne mandelen i grøten. Så koser vi oss og ser på Tre nøtter til Askepott, som jeg selv elsket å se på som barn. Og Reisen til julestjernen naturligvis, mens maten putrer på komfyren. Hos oss er det litt forskjellig på menyen julaften. Barna vil ha julepølse og medisterkaker, mannen min vil ha koteletter langtidsstekt i komfyren, og jeg vil ha pinnekjøtt. Det er det beste jeg vet, kanskje fordi jeg ikke spiser det mer enn denne ene gangen i året.
I romjulen reiser vi til Karlstad og besøker min svigerinne og hennes familie. Dette har vært en fast tradisjon i mange år. Vi har tette bånd med familien i Karlstad, og det er fint å tilbringe de siste dagene av julen sammen med dem. Og så avslutter vi med en hyggelig nyttårsaften. Min svoger ordner alltid med en eller annen uteaktivitet midt på dagen, der han samler familie og venner til grilling rundt bålet. En utrolig hyggelig tradisjon som vi har fått være med på, og en fin avrunding av året, synes vi.
Året 2018 ble et litt tøffere år for oss enn vi hadde forventet, så nå satser vi bare på at 2019 blir et mye snillere år. Håper det samme for deg kjære leser, at du får et godt år 2019.
God jul og godt nytt år!
Juleklem fra Jeanette
Synnøve og kattene ønsker alle lesere en riktig god jul!
