Et godt gjemt sagbruk …

I Himmelbrann, den nye miniserien på 8 bøker, eier Kristins familie et sagbruk. Solveig Sundset, forfatteren av serien, har vært på en liten ekskursjon og funnet en gammel sag, godt gjemt utenfor allfarvei. 

Sagbrukene var viktige i Norge i gamle dager. I epoken mellom ca. år 1500 og 1800, var trelast blant de to viktigste eksportvarene ut av Norge. Det andre var fiskeri.

Det har bestandig vært vannkraften, i alle mulige varianter, som har drevet sagbruk og møller. Først på 1800-tallet kom dampmaskinen og forandret alt.

Sagene kom i mange størrelser. Hofstadsaga i Kristins familie var beskjeden, men den hadde ry for å levere jevnt og nøyaktig. Flid og vedlikehold var avgjørende, men også planlegging og pleie av gode kunder. En sag var faktisk en maktfaktor i gamle samfunn. Den avgjorde i stor grad hvem som kunne bygge hva, først, og det ga seg igjen utslag i mange andre næringer. Som vi ser i Himmelbrann: den som har et godt nok bruk, må se seg over skulderen …

En liten ekskursjon

Bildene av denne saga har jeg tatt selv, på en liten ekskursjon i Nes kommune, etter et tips. Og jeg ble ikke skuffet! Der, godt gjemt utenfor allfarvei, ligger et gammelt bruk ved en ganske sped vannføring. Denne saga er faktisk bygget over den lille elva, slik at vannet må innom et skovlhjul inne i bygget på sin ferd.

Det vi ser på bildene er svært likt saga på Hofstad, men både drivverket og bladet er mer moderne. Vi ser hvordan den store drivreimen løper via valsene, og dermed flyttes kraften fra skovlhjulet i den ene enden og helt bort til sagbladet. På Hofstad bruktes ikke reim slik som her, men en løsning med lange stag under gulvet. Johannes Hofstad hadde selv videreutviklet løsningen. Dette er et nyere sirkelblad, mens det på Hofstad er en stående variant, lik det man gjerne ser på buesager til håndbruk.

Den oppmurte demningsveggen på bildet under viser at det har vært behov for å samle opp større vannmengder. På Hofstad er de velsignet med et friskt tilsig fra et elveløp langt unna, og olla, eller dammen, som deres vannkraft hentes fra, behøver ikke samme type oppsamling for å levere.

Sagbruk før i tida

På Nasjonalbibliotekets nettsider har de et stort digitalt nettbibliotek, hvor du kan finne flust av bilder fra «gamle dager». Der finner du blant annet flere bilder av norske sagbruk, tatt av den anerkjente norgesfotografen Anders Beer Wilse. Wilse dokumenterte industriens fremvekst i Norge, og sannsynligvis har ingen fotograf verken før eller siden gjennomtrålet hele Norge slik han gjorde det i første halvdel av 1900-tallet.

Her er  noen av Wilses bilder av arbeidet ved sagbrukene:

Relasjonen mellom arbeidsleder og håndtlanger måtte være god. Den ene må vite hva den andre gjør, særlig der man ikke kan snakke sammen hele tiden på grunn av støy og avstand. Foto: Anders Beer Wilse, 1925
Eksempel på stabling av ferdige materialer til tørking. Her måtte man vite alt om lufting og forskjellen på sommer- og vintervær for å unngå at noe ble ødelagt. På Hofstad skjedde både lufting, lagring og henting på samme flate i landskapet. Skurene de brukte var større en det vi ser her på Movand cirkelsag i 1925. Foto: Anders Beer Wilse
Lange og tunge stokker skal bli til materialer. En lang linje til å skyve på gjorde at sagas bygninger måtte være store og solide. Foto: Anders Beer Wilse, 1940.
En typisk scene. Det krevde kunnskap å få mest mulig ut av hver stokk. Foto: Anders Beer Wilse, 1941.
Det var ikke alltid så store dimensjoner over trevirket, men man måtte være forberedt på tunge løft. Foto: Anders Beer Wilse, 1939.


✨ BLI ABONNENT PÅ HIMMELBRANN✨

Har du lyst til å abonnere på HIMMELBRANN? ?

Du får første bok i serien HELT GRATIS!

Dine fordeler som abonnent: 

  • Du får bok 1 i serien helt gratis
  • Du får bøkene porto- og gebyrfritt tilsendt før de er i salg i butikk
  • Du slipper å huske salgsdato for neste bok
  • Du får GRATIS bok tilsendt ved lansering av nye serier
  • Å være abonnent er helt uforpliktende, og du har ingen bindingstid.

Klikk her for å abonnere på Himmelbrann.