Sommerhilsen fra Elisabeth Hammer, forfatteren av Frostrose
Kjære leser.
Noe av det jeg elsket å gjøre som barn, var å fiske krabber. Jeg var alltid brunere på ryggen enn på magen, fordi jeg lå på brygga hele dagen og stirret ned i sjøen. Det var spennende når vi fikk et glimt av en krabbe, og enda mer spennende når den lot seg lokke bort til blåskjellet. I likhet med Adeline, hadde jeg sunn respekt for krabbeklør. Jeg kan fortsatt huske den skrekkblandede fryden når vi dro opp en sværing og den snappet med klørne etter fingrene våre.
I motsetning til Adeline, elsker jeg tordenvær. Et av mine favorittminner er fra en sommer da jeg og noen venner ble overrasket av uvær på stranden. Vi gjemte oss under en rosebusk i fjæra, og så på mens skyer svarte som kull dekket himmelen. Det var nesten så vi kunne høre det sitre når lynene skar ned fra himmelen og traff sjøen rett ved oss.
Som voksen har jeg fått respekt for lynet, så jeg holder meg unna stranden når det trekker opp til uvær. Jeg er også mer kresen, så jeg venter til det er strålende sol og godt og varmt før jeg tar på meg bikinien og legger i vei.
Jeg drar aldri på stranda uten en bok eller lydbok som jeg kan kose meg med, og i sommer håper jeg det blir mange fine dager. Da skal jeg late meg, høste D-vitaminer og myke opp skrivemusklene så jeg er klar til høsten kommer.
Jeg håper du også får noen gode, late og varme sommerdager i år, og at du nyter dem på den måten du liker best. Kanskje du også liker å ha med deg en god bok ut i sommerværet?
Ha en herlig sommer!
Klem fra Elisabeth
Sommerhilsen fra Anne Marie Meyer, forfatteren av Julie
Kjære lesere.
Så er endelig sommeren her. De fine, lyse dagene og varmen som vi har lengtet etter gjennom en lang vinter. Jeg er født i juni, et ekte sommerbarn, og elsker denne årstiden. Fra tidlig vår til langt på høsten er jeg mye ute, og skrivingen blir gjerne lagt til kvelden. Jeg går eller løper lange turer i skogen eller på fjellet.
Denne sommeren har jeg tenkt å ta opp igjen noe jeg gjorde mye som barn, nemlig fisking. Østmarka har mange fine fiskevann, og jeg husker hvor fint det var å kunne hente min egen middag i elva da jeg var barn. Forbi huset vårt rant elven. Der pleide jeg å fiske ørret. Da jeg vokste opp var det bra med fisk i elven, og jeg likte å gå langs elva med fiskestanga. Jeg hadde ingen fancy fiskestang, men den jeg hadde dugde bra. Jeg brukte alltid levende agn. Hvor mange ganger jeg sto og gravde etter feit meitemark i den lille grønnsaks- og potetåkeren vår, har jeg ikke tall på.
Skogen bugner også av bær, og jeg har begynt å plukke bær igjen. Vi må bli flinkere til å høste av det naturen gir oss. Hvorfor betale dyrt for en liten eske med bær i butikken når du kan hente dem gratis i skogen?
Koselig er det også å traske rundt og fylle en bøtte med bær og lage syltetøy av det. Gleden over å ferdes i naturen har jeg med meg fra barndommen. Jeg er født og oppvokst på landsbygda, med fjellet og skogen som nærmeste nabo. Fra jeg var ganske liten elsket jeg å gå i skogen, sommer som vinter. Om vinteren gikk jeg på ski, og om sommeren plukket jeg bær, blomster, planter og kongler som jeg laget pinnedyr av. Selv om jeg er glad i fjellet, har skogen en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg blir aldri ferdig med å utforske skogen. Det er alltid noe nytt å oppdage. Jeg finner roen i naturen, ingen andre steder får jeg senket skuldrene så godt som der.
Hva du enn skal gjøre i sommer, så håper jeg at du som leser dette får en fin sommer, med mange gode opplevelser som kan legges i minneboka og tas frem igjen en gråværsdag.
God sommer!
Sommerhilsen fra Anne Marie
